Hvor ambisiøst skal Norges sirkulære samfunnsoppdrag være?
I 2026 har regjeringen konstituert det tiårige sirkulære samfunnsoppdraget. Hovedmålet er at Norge i 2015 skal ha oppnådd betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling. Hva betyr egentlig det i praksis?
Regjeringen konstituerte i 2026 en styringsgruppe (kalt nasjonalt partnerskap) og et sekretariat (kalt innsatsgruppe) for det sirkulære samfunnsoppdraget. Partnerskapet skal bistå i fastsettelsen av indikatorer og måltall for samfunnsoppdragets tre delmål, som skal være nådd innen 2035:
Det er etablert nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor.
Det er etablert gode delingsløsninger som medfører at det deles mer og forbrukes mindre i norske lokalsamfunn.
Bedrifter deler i større grad knappe ressurser som råvarer, energi og areal.
Det er godt dokumentert at sirkulærøkonomi er i en tidlig fase i Norge. Det gjelder også innen tallgrunnlag og statistikk, der det er mange mangler og usikkerhet i både datagrunnlag, metoder og forventede effekter av vedtatt politikk.
Regjeringens strategi har imidlertid siden 2021 vært at Norge skal være et foregangsland for en grønn, sirkulær økonomi.
Regjeringen forholder seg hovedsakelig til EU når det gjelder regelverksutvikling på området. I desember ventes for eksempel EU-kommisjonens forslag til regelverket Circular Economy Act, som skal adressere hvordan EU skal doble sin sekundære materialbruk fra 11 til 22 prosent og etablere et reelt indre marked for resirkulerte råvarer.
Selv med forbehold om at ulike land har svært ulike forutsetninger og historikk, er det nyttig for samfunnsoppdraget å orientere seg om status i ledende land og sette Norge i kontekst.
Sirkulær materialbruksgrad
Indikatoren (Circular Material Use Rate, CMUR) beregner hvor stor andel resirkulerte og ombrukte materialer utgjør av totalt forbruk av både jomfruelig produktvekt (domestic material consumption, DMC) og resirkulert materialvekt. SSB har lagt til grunn tall for ‘levert til materialgjenvinning’ uten hensyn til tapsrater, hvilket gjør Norges tall noe overrapportert.
Både EUs og Norges strategiske ambisjon er å doble sirkulær materialbruk innen 2030. En viktig forskjell er at EU startet med et snitt på 11,2 prosent. Data for Norge ble utarbeidet først i 2025, og viste et utgangspunkt på 3,3 prosent. EUs plan innebærer med andre ord både raskere og høyere nivåendring, slik at avstanden kan øke fra 7,9 til 15,8 prosentpoeng.
Nederland og Belgia er ledende i Europa, med CMUR-verdier på 32,7 prosent og 22,7 prosent. Landene i EU har svært varierende tallgrunnlag for sirkulær materialbruksgrad, basert på materialbruk av biomasse, metallmalm, ikke-metalliske mineraler og fossile energikilder. Norge har høyere andel sirkulær biomasse enn snittet i EU, og lavere sirkulær andel blant de andre materialtypene.
Norges utfordring blir tydelig når man leker med beregningsformelen: Å oppnå samme CMUR som Nederland kun gjennom å øke mengden avfall til materialgjenvinning (uten å redusere forbruket DMC), ville krevd mer enn fem ganger mer avfall enn totalen som genereres i Norge. Motsatt måtte forbruksnivået DMC blitt redusert fra ca 22 tonn per innbygger til nesten null for at dagens resirkuleringsnivå skulle gi samme CMUR som Nederland.
Høyt forbruksnivå i Norge
Det er med andre ord åpenbart at forbruksnivået i Norge må reduseres for å muliggjøre rollen som foregangsland. Både forbruksfotavtrykk og materialfotavtrykk er aktuelle indikatorer i EUs sirkulære monitoreringsrammeverk.
Indikatoren forbruksfotavtrykk dekker et utvalg produkter i forbruksområdene mobilitet, husholdningsvarer, apparater, bolig og mat. Status i EU er tilgjengelig via både det europeiske miljøbyrået EEA og EU-kommisjonens forbruksfotavtrykkplattform. EUs forskningsinstitutt JRC beregner forbruksfotavtrykk for alle land, og tall for Norge er ventet for første gang i 2026.
Indikatoren materialfotavtrykk (Raw Material Consumption, RMC) måler totalt råvareforbruk, altså både produktvekten DMC og mengde råvarer som går med til produksjonen av disse. Indikatoren har fire komponenter: biomasse, metallmalm, ikke-metalliske mineraler og fossile energikilder.
Norges RMC er 37 tonn / innbygger, mens snittet i EU er 14,3 og varierer fra Nederlands 7,9 til Finlands 37,3. Differansen mellom Norges og Nederlands RMC utgjør 23,3 tonn / innbygger, dvs ca 131 millioner tonn lavere nasjonalt råvareforbruk.
Norges DMC er også høy i europeisk sammenheng: 21,7 tonn / innbygger sammenlignet med EUs snitt på 13,3 (som varierer mellom Nederlands 8,0 og Finlands 38,8). Differansen mellom Norges og Nederlands DMC utgjør 13,7 tonn / innbygger, eller ca 77 millioner tonn lavere innenlandsk forbruk.
Ombruk og reparasjoner
EU måler kg ombruk per innbygger for de samme fire verdikjedene som er prioritert i det norske samfunnsoppdraget. Sist Norge rapporterte data til EU var tall for 2021. Forskjellen mellom Norges status i 2021 og høyeste rapporterte intervallverdi i EU i 2025 tilsvarer økte ombrukstall på mellom 30 og 76 tusen tonn for hver verdikjede:
EU har ikke tilsvarende data for mengde reparasjoner, men har data for samlet omsetning (euro) i det de definerer som reparasjonssektoren. Det anslås at 58 prosent av forbruksvarer som ble levert til reparasjon i 2021 ble reparert, og at dette vil øke med ytterligere 4,6 prosent innen 2037 som følge av færre tekniske barrierer og innføring av økodesignforordningen.
Dersom samlet omsetning i reparasjonssektoren gjøres om til en andel av samlet BNP for videre sammenligning, er det viktig å huske at BNP per innbygger i Norge er 63 prosent større enn gjennomsnittet i EU.
Avfall vs konsum og økonomisk vekst
Norges miljømål 4.3 har to indikatorer som viser utviklingen i mengden avfall sammenlignet med økonomisk vekst: Konsum vs mengde avfall fra husholdningene, og mengde næringsavfall vs BNP per innbygger. Begge er indekser som viser utviklingen siden 1996.
EU har en annen indeks som viser utviklingen siden 2010, som viser at totale avfallsmengder økte med 3 prosent mens BNP økte med 17 prosent. Også her er en viktig forskjell at Norges BNP er 63 prosent større per innbygger enn i EU.
EU måler nivået av kommunalt avfall, dvs summen av husholdningsavfall og lignende avfall fra virksomheter. Snittet i EU er 517 kg / innbygger, mens tilsvarende tall for Norge er 715.
Norges totale avfallsmengde per innbygger har økt siden 2010, men er overraskende nok blant Europas laveste:
Norges materialgjenvinningsgrader er ikke ledende i Europa. Vi ligger bak skjema for oppfyllelse av flere av EUs forpliktende nasjonale mål, blant annet for kommunalt avfall (42 prosent vs mål om 55 prosent i 2025).
Andel sysselsatte i sirkulære næringer
Dette er en av mange indikatorer i EUs sirkulære monitoreringsrammeverk, og måler andel sysselsatte ut fra registrerte næringskoder inen gjenvinning, reparasjon og ombruk. SSB publiserte data for Norge for første gang i desember 2025. Det er store metodeforskjeller mellom EU og Norge, ved at EU måler både ‘helt’ og ‘delvis’ sirkulære næringer, mens Norge foreløpig bare har data for ‘helt’ sirkulære næringer.
Norges tall domineres sterkt av reparasjon og ombruk (ca 47 000 årsverk), hvorav ca 34 000 er innen vedlikehold og reparasjon av kjøretøy og maskineri.
Offentlige anskaffelser
Norge bruker ca 15-18 prosent av BNP til offentlige anskaffelser, mens snittet i EU er ca 14 prosent. BNP per innbygger i Norge er som tidligere nevnt 63 prosent høyere enn snittet i EU.
En uavhengig undersøkelse for EU viste i 2026 at færre enn 6 prosent av offentlige anbud over terskelverdi har inkludert sirkulære kriterier. Undersøkelser gjort av det Europeiske miljøbyrået EEA viser at andelen anskaffelser hvor det planlegges sirkulære kriterier er økende.
Norge har foreløpig ikke like detaljerte undersøkelser av sirkularitet isolert sett, men DFØ jobber med å utvikle eksisterende datasett om samlede miljø- og klimakrav.
Industrielle symbioser
Det finnes standardiserte målemetoder for effekten av industrielle symbioser, men disse er i liten grad universelt anvendbare og sammenlignbare. Det finnes derfor ikke internasjonale erfaringsdata for industrielle symbioser eller ressursutnyttelse i næringsparker / industriområder.
Metodikk og datafangst må tilpasses de enkelte nettverk og symbioser, hvilket er et tidkrevende arbeid.
På nasjonalt nivå sier andel og type eksportert avfall noe om det enkelte lands avfallssystem og kapasitet / konkurransedyktighet for gjenvinning. Norge eksporterer ca. 1 million grønnlistet avfall til gjenvinning, og ca. 1 million tonn meldepliktig avfall til gjenvinning eller sluttbehandling. De tre største mottakerlandene er Sverige, Tyskland og Nederland. (Kart: Sirk Norge).
Valg av måltall og ambisjonsnivåer
Som tallene over har vist, det er stor sprik i feltet når det gjelder status på sirkulær omstilling, og Norge har lang vei å gå for å kunne kalle seg foregangsland på de fleste områder.
Politiske ambisjoner og måltall spriker også, men er i liten grad underbygd av datadrevne analyser av forventede effekter av allerede vedtatt politikk.
Norge trenger også tiltaks- og virkemiddelanalyser på området, hvilket er en utfordring regjeringen må bidra til å løse. Det sirkulære samfunnsoppdraget er en fin arena for både kunnskapsutvikling, analyser og testing av virkemidler, og ikke minst målrettet samhandling og omstillingsarbeid. Det er som kjent “itj’nå så kjæm ta sæ sjøl”.
