NPA uenig i forslag om finansiering av ettersortering
Det svenske Naturvårdsverket ønsker at produsenter skal bidra til å finansiere ettersortering av emballasjeavfall, noe som kan bane vei for flere anlegg. Et av de to produsentansvarsselskapene i Sverige, Näringslivets Producentansvar (NPA), motsetter seg imidlertid forslaget og mener at kommunene selv bør dekke kostnadene.
Naturvårdsverket ønsker at produsentansvaret også skal finansiere deler av ettersorteringen av emballasjeavfall. Naturvårdsverket har fått i oppdrag fra regjeringen å utrede hvordan produsentansvaret fungerer og foreslår at den største produsentansvarsorganisasjonen, i dag NPA, skal betale kompensasjon til anlegg som sorterer ut plast og metall fra restavfall.
NPAs markeds- og samfunnskontaktsjef, Henrik Nilsson, mener at det er et uheldig forslag. Det skriver det svenske fagbladet Recycling. I et skriftlig svar til Recycling sier han at produsentene betaler kommunene for at emballasjen skal kildesorteres og samles inn fra husholdningene. Hvis emballasjen skulle bli værende i restavfallet, ville det i stedet være mangler ved kildesorteringen som burde tas tak i.
Hvis det skulle gis økonomisk kompensasjon for sekundærsortering, ville det redusere insentivet for kildesortering, sier Henrik Nilsson.
– Dette ville redusere miljøgevinsten, siden emballasjen som har blitt blandet med restavfall er av lavere kvalitet. Det som er bra er at Naturvårdsverket bemerker at det er behov for tydeligere kvalitetskriterier for sekundærsortering av restavfall, og at spørsmålet om kompensasjon må knyttes til kvalitet.
Henrik Nilsson sier at Naturvårdsverket aksepterer dagens ordning, der de mottar det sekundærsorterte materialet gratis. Han påpeker at dette betyr høyere håndteringskostnader for Naturvårdsverket, samtidig som det gir en lavere miljøgevinst.
– Hvis kommuner ønsker å bygge sekundærsorteringsanlegg for å unngå å betale utslippsrettigheter i forbrenningsanleggene sine, har de lov til det, men det er ikke en del av produsentansvaret.
Ifølge Naturvårdsverket ville kombinasjonen av kompensasjon og et strengere krav gi det sterkeste insentivet til å sortere ut emballasje fra restavfall. Det ville også skape forutsetninger for å bygge flere sekundærsorteringsanlegg. Henrik Nilsson mener i stedet at det er behov for bedre kildesortering for å oppnå høykvalitetsgjenvinning.
– Sekundærsortert plast er vanskelig å resirkulere med høy kvalitet, og er vanligvis ikke egnet for å lage ny emballasje. Det som trengs for høykvalitets resirkulering er bedre kildesortering. Henteordning sammen med en stor nasjonal kommunikasjonskampanje kan være til større nytte, mener han.
Når det gjelder hvordan kostnadene ved sekundærsortering skal fordeles, mener Henrik Nilsson at kommunene som har valgt å investere i teknologien selv bør dekke kostnadene.
– Ettersortering er noe noen kommuner har valgt å initiere selv utenfor rammen av produsentansvaret, det er opplagt at de selv skal bære kostnadene. Naturvårdsverket sier også at deres forslag om kompensasjon for ettersortering kun gjelder dersom det også innføres tydelige kvalitetskriterier. Det er positivt at kvalitetsspørsmålet bringes på bordet, fordi det er nøkkelen til om vi skal nå resirkuleringsmålene.
Kilde: Recycling