Utadvendt farlig avfallskonferanse med deltakerrekord

Konferansen fant sted i den store messehallen «The Qube» på Gardermoen, og utstillingshallen huset drøyt 30 stands bemannet med leverandører av utstyr og tjenester.

Her følger Kretsløpets tilbakeblikk:

Daglig leder i Bellona, Sveinung Rotevatn, var invitert til å holde åpningstalen.

Han ble utfordret av konferansier Joe-Helge Ruud på om ringen var sluttet nå som han ikke lenger var klima- og miljøminister og måtte forsvare alle beslutninger som myndigheten hadde tatt, men kunne iføre seg islenderen som miljøaktivist. Han parerte med at politikerne i hvert fall ikke burde undervurdere det folkelige engasjementet når det kom til temaer som lokalisering av anlegg. Nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall var høyt på agendaen da han begynte som statsråd. Han var fortsatt av den oppfatning at det er science fiction å tenke seg at vi skal klare oss uten deponibehov. Og han mente at farlig avfallsbransjen håndterer ordentlige problemer og at det ikke kunne være noe bedre sted å jobbe. – Det kan være kontroversielt, men det er uhyre viktig, sa han.

Velkjente fjes fra myndighetene entret scenen i tur og orden da det var tid for deres oppdatering.

Ina Osdal Saure fra seksjon for sirkulær avfallshåndtering i Miljødirektoratet presenterte litt fra den nye nasjonale avfallsplan for perioden 2026-2030. Den tar blant annet for seg behov for fremtidig infrastruktur for farlige avfall, og den slår fast at det vil være behov for deponikapasitet for uorganisk farlig avfall og for kapasitet til behandling av norsk oljeholdig vann etter 2030 . Direktoratet jobber med godkjenning av flere mottaksanlegg og større kapasitet.

I den sammenheng nevnte hun at direktoratet har innført et tilbud om såkalte forhåndskonferanser for de som skal søke om behandlingstillatelse. Slike søknader krever ofte mye saksbehandlingstid og ressursinnsats.

– Vi ser at søknader kan ha mangler som vi først oppdager når vi går grundig inn i saksbehandlingen og vi skulle gjerne ha gitt bedriftene noen tidligere signaler. Så derfor har vi nå tilbud om forhåndskonferanse i forkant av en påtekt søknad fra bedrift, opplyste hun.

Ingebjørg Svindland fra samme seksjon i direktoratet oppdaterte tilhørerne på status for den nye vesrjonen av Avfallsdeklarering som ble lansert for alle brukere i mai i år, hva som er nytt og hva som kommer til å komme etter hvert. Hun opplyste at samdeklarasjoner som opprettes i det gamle systemet må også fullføres i det gamle.

– Fra 31. mars neste år kan det ikke lenger opprettes nye deklarasjoner eller samdeklarasjoner i den gamle løsningen. Og fra 30. september blir den gamle løsningen stengt for behandling så da må alle de løsningene som ligger der være ferdigbehandlet. Innen utgangen av 2027 vil den gamle løsningen bli helt stengt ned, sa hun.

Hun var også innom endringene i avfallsforskriftens kapittel 11 hvor det kommer inn nye typer farlig avfall knyttet til batterier.

Arne Lærdal fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap minnet om at regelverket knyttet til transport av farlig gods oppdateres hvert oddetallsår, det er altså tid for det i 2027. Han trakk fram paragraf 12 som omhandler nasjonale lempelser. Denne skal revideres og DSA har hentet inn innspill fra NFFA.

Lærdal påpekte også at riktig og lovlig stabling av farlig gods i forbindelse med transport og lagring er viktig. Godset må stables på den måten kolliene er beregnet for og på samme måte som de ble stablet under en stabletest. – I den testen stables kolliene i minst tre meters høyde og så skal de stå i 24 timer uten å kollapse, presiserte han, og ga eksempler på at dette ikke hadde vært gjort – med katastrofale følger.

Også Ingeborg Mork-Knutsen som er avdelingsdirektør for strålevern og miljø i Direktoratet for strålevern og atomtrygghet ga tilhørerne en oppdatering. Den kan du lese i egen sak her.

Anders Jansson fra Heidelberg Materials, Stine Skagestad fra Eydeklyngen og Ada Jervell fra Miljøteknikk Terrateam holdt alle innlegg under temaet Fra avfall til råstoff – får vi det til?

En tur innom utstillingshallen hører med. Der fant vi Nomiko og Ruteretur som  sjelden er lang unna hverandre på hver sin side av "gaten".

 Hans Petter Jansson og Erlend Værdal i EnviroPacs datterselskap Euroteknikk stilte med mye utstyr og et bredt smil på sin stand.

 Even Osen Fornes og Bernt-Even Seierstad fra Namdal Ressurs viste et bredt spekter av utstyr som bransjen kan ha nytte av.

– Denne batteriboksen er ny, fortalte Svein Strømberg i Strømbergs. Boksen er beregnet på innsamling av brukte batterier, for eksempel i butikker, og er et trygt alternativ til en pappeske eller en åpen plastbøtte.

 En hemmelighetsfull gjeng i Isovator kunne fortelle at de snart kommer med nyheter, men ville ikke si mer enn det. F.v. Kenneth Grannerud, Mikkel Volden, Morten Gregertsen og Tom Berntsen.

463 deltakere er rekord for Farlig avfallskonferansen.

 Offshore Norges visjon er å opprettholde stabil drift på norsk sokkel ved å optimalisere avfallsgenerering gjennom hele verdikjeden. Magnus Svensson og Hanne Lekva hadde tre konkrete invitasjoner til bransjen:

1. Fortsett å gi tidlige og tydelige signaler om hvilke strømmer som utfordrer behandlingen og hvorfor. Kommuniser dette bredt.

2. Bidra i utviklingen av felles kapasitetsprognoser, mottakskriterier og rapportering på tvers av operatører og anlegg.

3. Del data og erfaringer som gjør at beslutningene offshore kan ta hensyn til konsekvensene i neste ledd.

Cecilie Nødtvedt fra Heidelberg Materials fortalte om karbonfangstanlegget ved sementfabrikken i Brevik, hvor farlig avfall levert til Heidelberg Materials Miljø (tidligere Renor) utgjør en del av brenselet. 1/3 av CO2-en i røykgassen kommer fra dette brenselet og 2/3 fra brenningen av kalkstein til sement. Mangel på termisk energi gjør at CCS-anlegget ikke kan fange 100 prosent av CO2-en, men det som fanges fraktes ut og lagres i havbunnen. Karbonfangstanlegget drives med spillvarme fra forbrenningsprosessen via varmeveksler.

 Hanne Hoel Pedersen fortalte en suksesshistorte fra Hydro Aluminium i Årdal om hvordan de der klarte å redusere mengden farlig avfall som ble sendt til deponi med 76 prosent fra 2011 til 2025. Og hun understreket at arbeidet med forbedringer ikke er ferdig.

 Krematorier generer også farlig avfall, blant annet en del kvikksølv som kommer fra amalgamfyllinger i tennene til de kremerte. Monika Holm Svinsholt fra Vestfold krematorium fortalte om arbeidet som er gjort med å bytte ut gassovnen med en elektrisk ovn og om rutinene med å håndtere avfallet fra ovnen.

Produksjonen av ren gips basert på kalsiumet som filtreres ut i prosessen på Langøya ligger an til å komme i gang på nyåret. Simen Bergan i NOAH kommer ikke til å få avsetningsproblemer på den, fordi…

…Norgips som holder til i Drammen lager ny gips basert på resirkulering av gamle gipsplater og jomfruelige råvarer som hentes fra Spania. De trenger 200 tonn i timen til sin produksjon og ser en stor fordel i å kunne hente råvare på Langøya istedenfor i Spania. Det fortalte Øystein Edland.  

Einar Bratteng bobler over av kunnskap, blant annet om EU og grensekryssforordningen. Med et forberedt foredrag går det greit.  Når han skal svare på spørsmål på sparket kan det fort gå litt over styr.

 Programposten om KI dreide seg om chatboten Faffen som NFFA har utviklet. På Farlig avfallskonferansen var Faffen ikke bare en chatbot, men ble tatt imot fysisk på scenen av Randi Pedersen og Marit Lindstad.

 Randi Pedersen og Marit Lindstad i dyp konsentrasjon over spørsmålene fra salen.

 PFAS er problematisk. Det ble grundig forklart av Johan Strandberg ved IVL, Svenska  Miljöinstitutet.

 Årets annerledesforedrag var ved forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas fra Brumunddal. Han snakket om langrenn og skihopp og disse idrettenes utøvere og stilarter opp gjennom tidene. Og han la ingenting imellom. Han trakk pusten en gang i løpet av den drøye halvtimen foredraget varte.

 Farlig avfallskonferansen 2027 finner sted i Bergen 9. – 10. november.