Spesialmagasin for avfall, gjenvinning og sirkulærøkonomi – på papir og nett

REDAKTØR:

Astri Kløvstad

Tlf.:

911 95 327

E-post:

astri.klovstad@kretslopet.no

TIPS TIL REDAKSJONEN:

post@kretslopet.no

ABONNEMENT:

abo@kretslopet.no

ANNONSERING:

Mona Jørgensrud, Salgsfabrikken

Tlf.:

911 73 473

E-post:

mona@salgsfabrikken.no

Se annonseinformasjon her
Fagpressen
Nylig publisert statistikk fra SSB viser blant annet at det ble sortert ut knappe 170 000 tonn plastavfall i 2024.

114 000 tonn plastavfall eksportert i 2024

Det ble eksportert omtrent 114 000 tonn med plastavfall ut av Norge i 2024. Det eksporteres mest plastavfall til europeiske land som Tyskland, Sverige, Litauen, Nederland og Polen.

Redaksjonen
Redaksjonen Kretsløpet
Publisert

De 114 000 tonnene fordeler seg på nærmere 60 000 tonn med  meldepliktig plastavfall, som rapporteres til myndighetene (Miljødirektoratet.no), og 54 000 tonn med grønnlistet plastavfall som normalt utgjør utsortert plast som går til gjenvinning i utlandet. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

  

Import av plastavfall, både meldepliktig og grønnlistet, utgjør betydelig mindre mengder sammenlignet med plasten som eksporteres ut av landet. I 2024 ble det ikke registrert noe import av meldepliktig plastavfall, mens det samme år er beregnet at det ankom i overkant av 4 000 tonn i form av grønnlistet plastavfall.

En tredel av plastavfallet kommer fra husholdningene

Statistikken viser at husholdningene står for en tredel av landets plastavfall. Av den utsorterte plasten går mesteparten til materialgjenvinning, mens en stor del av plasten i restavfallet blir sendt til forbrenning. Dette viser at det nytter å sortere.

I 2024 ble det sortert ut knappe 170 000 tonn plastavfall, mens i underkant av 350 000 tonn plast ble kastet i restavfallet. I tillegg er det estimert at det er rundt 130 000 tonn plast i EE-avfall, kasserte kjøretøy, bildekk, småbåter og tekstiler.

 

Husholdningene stod for drøye en tredel av plastavfallet i 2024. Dette utgjorde nærmere 220 000 tonn, hvorav rundt 50 000 tonn ble levert som utsortert plast.

 – Husholdningene, tett etterfulgt av de tjenesteytende næringene, kastet mest plast i 2024. Husholdningene og de tjenesteytende næringene stod for til sammen 64 prosent av det beregnede plastavfallet, sier Manju Chaudhary, seniorrådgiver i SSB.

 

 

Til sammen utgjør plastavfallet i 2024 i underkant av 650 000 tonn, dette tilsvarer 117 kg per innbygger. Da det vil finnes plastavfall som ikke er inkludert her på grunn av at tallgrunnlaget ikke er enkelt tilgjengelig, vil det si at mengden plastavfall nok både kan nærme seg eller overskride 700 000 tonn årlig. Dette stemmer godt med rapporten som nylig ble publisert av Mepex som estimerte at det ble satt 785 000 tonn plastprodukter på det norske markedet i 2024.

  

Begrensninger for plastavfallsstatistikken

SSB publiserer statistikk over plastavfall og plastprodukter. Når det gjelder plastavfall viser den mengde plast som sorteres ut og mengde plast i restavfallet, samt plast i en rekke utvalgte avfallstyper, som kasserte biler, EE-avfall og tekstiler. Man kan derfor si at den både viser hvor mye plast som sorteres ut i dag, samt noe av potensialet som finnes for ytterligere utsortering. Noe av denne plasten vil være relativt enkelt tilgjengelig i restavfallet, mens den plasten som finnes i kasserte kjøretøy og tekstiler ikke er like enkelt tilgjengelig som for eksempel materialgjenvinning.

 

Behov for ny statistikk på plast

Plast har blitt en integrert del av hverdagen vår på grunn av dens allsidighet, holdbarhet og rimelighet. Gjennom årene har bruken av plast økt betydelig, Den utbredte økningen i plastbruk har imidlertid også ført til en rekke miljø- og helseproblemer, inkludert opphopning av plastavfall og utslipp av giftige kjemikalier og mikroplast til miljøet.

For å møte disse utfordringene er det et økende behov for å bedre forstå flyten av plast, fra produksjon til avhending. Å innhente statistikk over mengdene plast som omgir oss anses som avgjørende for informerte beslutninger om fremtiden. Med dette som bakgrunn har SSB laget en plaststatistikk. 

Det foregår samtidig flere internasjonale metodiske initiativ på statistikksiden når det gjelder kartlegging og kvantifisering av plast, bl.a. innenfor FN/UNITAR og på nordisk nivå. SSB kan dra nytte av disse når metodikken er mer harmonisert, og da også i form av en utvidelse av statistikken med flere detaljer.

Det har også de senere årene vært internasjonale forhandlinger om en rettslig forpliktende global avtale om plastforurensning, men foreløpig så har det ikke vært tilstrekkelig enighet til å lande en endelig avtale, uten at nødvendigvis siste ordet er sagt på det området.

 

 

Økende mengde plastemballasjeavfall

Emballasje er normalt den fraksjonen som anses som størst innenfor plastavfall. Miljødirektoratet rapporterer årlig til EU/Eurostat mengder plastemballasje basert på produsentansvarsordninger (miljodirektoratet.no), hvor plastemballasje er en av flere fraksjoner innenfor "emballasjeparaplyen".

 Emballasjetallene fra produsentansvarsordningene (miljodirektoratet.no) viser at Norge genererte 238 000 tonn plastemballasjeavfall i 2024. Sammenlignet med for 10 år siden, i 2014, så lå mengden på 165 000, så det er en markant økning i mengdene de senere årene, og også tiden før det.

Tre fjerdedeler av utsortert plast til materialgjenvinning

I 2024 utgjorde det utsorterte plastavfallet nesten 170 000 tonn, og rundt 75 prosent av dette ble sendt til materialgjenvinning. I tillegg ble noe forbrent og noe deponert. Ser en på de totale beregnede mengdene plastavfall, som var på rett under 650 000 tonn, var det kun 29 prosent som ble sendt til materialgjenvinning, mens 60 prosent ble sendt til forbrenning. Dette kommer av at de største mengdene plast er å finne i restavfallet, hvor den primære behandlingsmåten er forbrenning.

 

 

Produksjon av primærplast

Det er beregnet at det ble produsert i underkant av 450 000 tonn med primærplasti Norge i 2024.

Av dette gikk rundt 400 000 tonn ut av landet i form av eksport, og 270 000 tonn ble importert. Det er betydelige mengder som går både inn og ut av landet.

 I tillegg til primærplast, som best kan sammenlignes med en form for råplast, er det samtidig betydelige mengder som krysser Norges grenser som bestanddel i ulike ferdigprodukter til bruk i husholdningene og i næringsøyemed.

 

SSB har et ønske om å utvide statistikken mer på produktsiden, utover kun tall på primærplast, og det forventes at bildet vil detaljeres noe mer i årene som kommer.

 

nyheter statistikk eksport plastavfall ssb
Powered by Labrador CMS