Kampen mot marin forsøpling: Næringen gir gass, staten trekker i bremsen

Plast i havet er et stort problem. Men det er langt fra uløselig, og de siste årene har vi sett at arbeidet som legges ned gir gode gevinster.

Fiskeri og havbruk har gjennomgått en omstilling. For få år siden gikk de fleste kasserte redskaper fra de blå næringene rett i "restavfallet". I dag blir majoriteten samlet inn, sortert og materialgjenvunnet. I 2025 samlet Nofir inn over 10 000 tonn kasserte redskaper, 21 prosent mer enn året før. Det er ny rekord, og kurven har pekt oppover de siste 15 årene. 

Vi nevner ikke dette for å skryte, men fordi det viser hva som er mulig. Bak tallene står fiskere og oppdrettere langs hele kysten som tar ansvar for utstyret sitt, etter at det er tatt ut av bruk.

En gammel not blir nå til verdi. Tre fjerdedeler av det vi samler inn går til materialgjenvinning, og råstoffet dukker opp igjen i tepper, bildeler og motetekstiler. Merker som Gucci, Norrøna og BMW bruker regenerert nylon (ECONYL^®) laget av blant annet norske oppdrettsnøter. 

Når plasten blir til verdiskapning på land, blir den ikke liggende på havet.

Dramatiske kutt

I kontrast, er det nå utfordringer i sikte for de som rydder marint avfall langs fjæra. Den jobben gjøres i stor grad av frivillige, arrangert av ryddelag og organisasjoner. Ifølge Ipsos deltok 612 000 nordmenn i strandrydding og ryddeaksjoner i 2024.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 er tilskuddet til tiltak mot marin forsøpling redusert fra 29,4 til 5,9 millioner kroner, et kutt på 80 prosent. 

Et så dramatisk kutt kan bli svært problematisk for strandrydderne, som gjør en veldig viktig jobb. Det sender også et signal om at marin forsøpling nedprioriteres i en tid der havet allerede er under hardt press.

Haftor rydder videre for egne midler

Hvor sårbart dette er, har vi erfart med våre egne øyne. 

I over åtte år ryddet Birger Nilsen og Ellen Gjertsen kysten fra seilbåten «Haftor», ofte på holmer og skjær ingen andre kunne nå fram til, langs 2000 kilometer kystlinje. Til sammen fjernet de mer enn 150 tonn søppel fra fjæra.

Finansieringen var lenge uforutsigbar, og høsten 2025 ble selskapet lagt ned og båten solgt. Birger har likevel ikke gitt seg. Han rydder videre alene, i en mindre båt og for egne midler. Han har plukket 6,5 tonn siden høsten 2025, og beskrevet situasjonen som vanskelig. Nofir har den siste tiden bidratt med støtte til arbeidet hans, men ildsjeler som Birger kan ikke bære denne jobben alene. 

Det er ikke mangel på likesinnede, og mange står klare til å rydde. Den store bremseklossen er kutt i midler som skal til for å organisere arbeidet. 

Alle mann på dekk

Vi kan ikke løse plastproblemet med ett tiltak. Det gjøres allerede en stor innsats for å hindre ny forsøpling, og produsentansvaret vil trolig styrke dette arbeidet. Det er positivt.

Fra 1. mars 2027 får produsenter av plastholdig utstyr til fiskeri, akvakultur og fritidsfiske ansvar for innsamling, transport og behandling når utstyret blir avfall. Det bygger sporbarhet inn i hele verdikjeden og gjør det enda vanskeligere for plasten å havne på villspor. 

Men det som allerede ligger langs kysten, må fremdeles plukkes opp.

Skal vi få bukt med marin forsøpling, trenger vi alle mann på dekk: næringen, myndighetene og de frivillige. Målet må tross alt være en strandsone fri for avfall.