Skulle bryte ned plast med enzymer: Avdekket feil i tidligere forskning
Forskere ved NMBU og Norner forsøkte å gjenskape lovende resultater om enzymatisk nedbrytning av plast. Det lyktes de ikke med. Etter fem års forskning har de imidlertid utviklet nye plastmaterialer som kan være lettere å gjenvinne.
Gjennom forskningsprosjektet Enzyclic har forskere undersøkt om enzymer kan brukes til å bryte ned plasttyper som polyetylen (PE) og polyvinylklorid (PVC). Prosjektet ble nylig oppsummert på et forskningssymposium 5. november. Da forskerne forsøkte å gjenskape resultater fra tidligere studier, uteble imidlertid den forventede nedbrytningen. Nærmere undersøkelser avdekket flere svakheter ved forskningen som lå til grunn.
– Prosjektet har vist hvor viktig det er å forstå materialene vi jobber med, sier Marina Hauser, seniorrådgiver for plast og bioteknologi i Bellona.
Resultatene ble nylig oppsummert i forbindelse med avslutningen av Enzyclic-prosjektet, opplyser Bellona.
Feiltolket resultatene
Bakgrunnen for forskningen var blant annet studier fra 2022 som hevdet å ha identifisert enzymer som kunne bryte ned PE og PVC. Funnene skapte forventninger om nye metoder for plastgjenvinning. Men da forskere ved NMBU forsøkte å gjenskape forsøkene, klarte de ikke å påvise den samme nedbrytningen. Undersøkelsene viste blant annet at forurensninger i prøvene hadde gitt analysesignaler som kunne forveksles med nedbrytningsprodukter fra plast. Forskerne fant også svakheter knyttet til materialvalg og analysemetoder. Disse resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications i 2024.
Også senere undersøkelser ga grunn til å være forsiktig med konklusjonene. I ett forsøk så det ut til at mikroorganismer kunne utnytte polyetylen som næringskilde. Nærmere analyser viste imidlertid at de utnyttet kortere forbindelser i materialet, med egenskaper som lignet mer på voks enn på vanlig plast.
Utviklet nye plastmaterialer
Selv om forskerne møtte utfordringer med å bryte ned eksisterende plasttyper, har prosjektet også gitt lovende resultater. Forskerne har utviklet nye plastmaterialer som kombinerer egenskaper fra polyetylen med en kjemisk struktur som gjør dem mulige å bryte ned ved hjelp av kjente enzymer. Dermed kan en alternativ løsning være å utvikle plast som allerede fra produksjonen er tilpasset fremtidig gjenvinning. Målet er at materialene skal kunne brytes ned til kjemiske byggesteiner som deretter kan brukes til å produsere ny plast. Teknologien er fortsatt på forskningsstadiet. Forskerne ønsker å videreutvikle materialene gjennom et nytt prosjekt.
Etterlyser sikrere dokumentasjon
Erfaringene fra Enzyclic har også bidratt til en bredere gjennomgang av forskningen på biologisk plastnedbrytning. I september publiserte professor Gustav Vaaje-Kolstad ved NMBU og internasjonale kolleger en artikkel i Nature, der de peker på svakheter ved forsøksmetoder og dokumentasjon innen fagfeltet. Forskerne mener det trengs bedre kontrollforsøk og mer presise analyser for å kunne fastslå om selve plastpolymeren faktisk brytes ned. Utfordringen er særlig stor for vanlige plasttyper som PE og PP, som inneholder stabile karbon–karbon-bindinger. Enzyclic-prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd og gjennomført i samarbeid mellom NMBU, Bellona, Norner, Emballasjeforeningen, Aclima og Orkla Health.
Artikkelen ble først publisert på Plastforum.no
Les artikkelen om dette prosjektet i Kretsløpet nr 4 2025