Svært lave nivåer av plast i norsk flaskevann
En ny norsk studie viser at flaskevann fra det norske markedet inneholder svært lave nivåer av plastpartikler over én tusendels millimeter. Funnene ble lagt frem av Igor Snapkow fra Folkehelseinstituttet på Infinitums fagdag «Jakta på fakta» i Oslo torsdag. – Forekomst er ikke det samme som helserisiko, sier Snapkow.
Igor Snapkow, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, presenterte den norske studien som en del av sitt foredrag, hvor han snakket om hvorvidt det er farlig plast i vannflasker. Studien er gjennomført under det EU-finansierte forskningsprosjektet POLYRISK, som har gått fra 2021 til 2025.
Måler ulike ting
Forskerne har blant annet analysert åtte kommersielt tilgjengelige, anonymiserte flaskevannsprøver fra det norske markedet. Fem liter ble filtrert per prøve, med laboratorievann, såkalt Milli-Q-vann, som kontroll. Partiklene ble analysert med flere komplementære metoder: SEM, Raman og TED-GC/MS.
Resultatene viste mellom 8 og 59 plastpartikler per 5 liter, som tilsvarer mellom 1,6 og 11,8 plastpartikler over 1 mikrometer per liter.
– Det er svært lave nivåer av plastpartikler over 1 mikrometer i de analyserte norske flaskevannsprøvene. Forbeholdet er at studien ikke undersøkte nanoplast under 1 mikrometer, sa Snapkow.
Snapkow brukte mye av foredraget på å forklare hvorfor sprikende mediedekning av mikroplast er en utfordring, ikke fordi forskningen er motstridende, men fordi den måler ulike ting.
– Mikro- og nanoplast rapporteres stadig oftere i mat, drikke, luft og humane prøver. Men forekomst er ikke det samme som helserisiko. Risiko avhenger av dose, opptak, fordeling i kroppen og biologiske effekter, sa han.
Størrelsen avgjør
Mikroplast er en sekkebetegnelse for partikler som varierer i størrelse, polymertype, form, overflate og innhold av kjemikalier, understreket Snapkow. Skillet mellom makroplast (over 5 mm), mikroplast (1 mikrometer til 5 mm) og nanoplast (under 1 mikrometer) er ikke akademisk. Størrelsen avgjør om partikler i det hele tatt kan krysse biologiske barrierer i kroppen.
Snapkow gikk gjennom seks punkter som er avgjørende når man leser studier om plastpartikler: Hvilken matrise er undersøkt, hvilken nedre størrelsesgrense brukes, hvordan bekreftes at det er plast, hvor strenge er kontrollprøvene, hvordan rapporteres dataene, og hva kan studien faktisk ikke si noe om.
– Store forskjeller i tall mellom studier betyr ofte forskjeller i metode, ikke nødvendigvis motstridende resultater, sa han.
Snapkow oppsummerte med tre hovedbudskap: Måling av mikro- og nanoplast er teknisk krevende og forklarer mye av spriket mellom studier. De norske flaskevannprøvene viser lave nivåer for partikler over 1 mikrometer. Og helseeffekter hos mennesker er fortsatt ikke avklart. Vi trenger bedre, strengere og mer sammenlignbare studier før vi kan svare sikkert.
Ufortjent dårlig rykte
Infinitums administrerende direktør Kjell Olav Maldum, som var vert for fagdagen, brukte sitt innlegg til å understreke hvor viktig det er at både medier, politikere og publikum lar forskningen lede an når plast diskuteres.
– Vi ser jevnlig oppslag om plast i norske medier der journalistene behandler sakene overfladisk og er mer interesserte i sensasjoner enn kunnskap. Det skaper et feilaktig bilde av plast, og leder forbrukere og beslutningstakere på villspor, sa Maldum.
– Plast er et materiale med stor nytteverdi som har fått et ufortjent dårlig rykte. Det betyr ikke at vi skal være ukritiske. Men kritikken må bygge på det vi faktisk vet. Når dere skriver om plast, ring forskerne. Sjekk metoden. Sjekk hva som faktisk er målt. Vær like kildekritiske som dere er i andre saker, sa han.
Kilde: Apeland, på vegne av Infinitum