Ny rapport: Nordmenn har høyt plastforbruk

– Vi bruker og kaster altfor store mengder plast i Norge. Plastforurensning er alvorlig for både miljøet og helsa vår. Vi må redusere plastforbruket vårt, og rapporten gir oss et kunnskapsgrunnlag for det arbeidet, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland i en pressemelding fra Miljødirektoratet.

Kartleggingen viser at Norge har et høyt forbruk av plast. Plast brukes i alle sektorer og i svært mange produkter. Det er risiko for utslipp og forurensning i hele plastens verdikjede, særlig ved produksjon, transport og når produktet blir avfall.

– Mange forbinder plast først og fremst med emballasje, men plast brukes overalt i samfunnet. Nettopp derfor er det viktig å vite hvor de største mengdene finnes og hvor tiltak for å redusere plastforbruk, avfall og forurensning kan gi størst effekt, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet i pressemeldingen.

De 785 000 tonnene plast som ble satt på markedet i 2024, tilsvarer 141 kilo per person i året. Tallgrunnlaget er sannsynligvis et forsiktig anslag. Den samlede mengden plastavfall er også høy. 

Les rapporten fra Mepex her

Rapporten gir et øyeblikksbilde av plast satt på markedet i Norge og inkluderer ikke sammenlignbare tall fra andre land. Men ifølge en analyse fra 2025 gjort av forskere fra Syddansk Universitet og britiske Cambridge University, var nordmenn i verdenstoppen i plastforbruk.

Mest plastemballasje 

Plastemballasje er den største kategorien etterfulgt av plast brukt i bygg- og anleggssektoren. I 2024 ble minst 195 500 tonn plastemballasje og drikkeflasker satt på markedet, noe som tilsvarer ca. 35 kilo per innbygger.

– Mye av plastemballasjen brukes i svært kort tid før den blir avfall. Derfor er det viktig å redusere unødvendig emballasje og sørge for at mer kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Miljødirektoratet har nettopp foreslått nye regler om bruk av emballasje, som blant annet vil føre til mindre plastavfall fra emballasje rundt mat og drikkevarer.

Les forslaget her.

Selv om emballasje står for den største delen av plasten som settes på markedet, peker rapporten på at plastbruken øker på flere områder. For bygg og anlegg, tekstiler, kjøretøy, fiskeri og akvakultur samt elektriske og elektroniske produkter er plastetterspørselen anslått å øke med om lag 38 prosent fram mot 2040.

De fem største kategoriene av plast anslås å være: 

• Plastemballasje og drikkeflasker

• Bygg og anlegg

• Elektriske og elektroniske produkter

• Syntetiske tekstiler og sko

• Forbruksvarer (husholdning) 

Veien fra produkt til avfall er kort

Plast er et velegnet materiale for mange formål, men ikke all plastbruk er nødvendig. Det gjelder ikke bare engangsplast. Også produkter med kort levetid, skadelige kjemikalier, lav materialgjenvinnbarhet eller stor risiko for forsøpling kan være problematiske.

Plastbruk kan regnes som unødvendig dersom den gir liten nytte, eller dersom den samme funksjonen kan løses med mindre plast. Et eksempel er overemballering og produkter av lav kvalitet. Ofte er veien fra produkt til avfall kort.

I Norge blir hoveddelen av plastavfallet levert til energigjenvinning, mens en mindre andel materialgjenvinnes. I 2024 ble for eksempel ca. 34 prosent av plastemballasjen materialgjenvunnet.

Plastproblemet på global agenda

Mange land har allerede innført tiltak mot problematisk og unødvendig plastbruk. En nordisk rapport viser at 141 land har forbudt eller begrenset minst én type plastprodukt. EUs direktiv om plastprodukter, som er gjennomført i Norge, er ett eksempel. Det forbyr enkelte engangsprodukter av plast, som bomullspinner, og skal bidra til at vi bruker mindre av andre plastprodukter.

I FN forhandles det om en ny avtale mot plastforurensning. Å minske forbruket av unødvendig engangsprodukter av plast og andre plastprodukter med kort levetid er viktig for å redusere den totale mengden plastavfall og risikoen for forsøpling og plastforurensning.

Viktig med gode data

Det er stor usikkerhet knyttet til flere av estimatene. Det skyldes blant annet at plast inngår i mange sammensatte produkter, og ikke bare i produkter av 100 prosent plast. Metodene for å anslå plastandelen i sammensatte produkter er foreløpig mangelfulle.

Det er behov for videre utvikling av metoder og datagrunnlag. Bedre data vil gjøre det mulig å følge utviklingen i plastforbruket, identifisere tiltak og vurdere om tiltakene virker.

Miljødirektoratet har bedt Mepex AS analysere hvilke plasttyper (polymerer) som benyttes oftest i plastemballasje, landbruk, fiskeri og akvakultur. Noe av hensikten er å vurdere potensialet for økt materialgjenvinning av plast i disse sektorene. Mer kunnskap om hvilke plasttyper som brukes, kan vise hvor det er behov for å endre materialvalg eller utforming slik at mer plastavfall kan materialgjenvinnes.

Globale effekter av norsk plastforbruk

Det er et miljø- og klimaavtrykk av vårt forbruk utenfor våre landegrenser.

FNs bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon inkluderer delmål 5 om Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

Lenker

Miljødirektoratet: Plast i havet

Miljødirektoratet: Mikroplast

Kilde: Pressemelding fra Miljødirektoratet