Klager på forsøk på å «reparere» ugyldig dumpetillatelse

Det går fram av en pressemelding fra Naturvernforbundet og Natur og ungdom.

– Vi krever at regjeringen trekker den midlertidige tillatelsen tilbake og stanser dumpingen av gruveavfall umiddelbart. Vi kan ikke godta et så åpenbart brudd på dommen fra Høyesterett og reglene som er satt til å beskytte fjordene våre mot forurensning, sier Pernille Bonnevie Hansen, leder i Naturvernforbundet

Krever full stans i dumpingen

Miljøorganisasjonene sender nå klage med krav om å trekke den midlertidige tillatelsen tilbake. Klima- og miljødepartementet ga 30. september gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe 4,5 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden de neste tre årene. Det bryter med dommen der Høyesterett i sommer slo fast at regjeringen hadde brutt reglene i vannforskriften og vanndirektivet.

– Regjeringen er på helt ville veier, og alt tyder på at den fortsetter i samme spor. Det klima- og miljøminister Sigrun Aasland må forstå, er at vi aldri kommer til å gi opp kampen for Førdefjorden. Så lenge hun ikke vil respektere dommen fra Høyesterett, kommer vi til å gjøre det som står i vår makt for å stanse denne galskapen, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

– Oppsiktsvekkende å suspendere!

Miljøorganisasjonene påpeker at regjeringen har lagt opp til en hurtig prosess der gruveselskapet hverken trenger å søke om ny tillatelse, utrede konsekvensene av fortsatt gruvedumping eller utrede alternativer til sjødeponi. I stedet for å trekke den ugyldige tillatelsen tilbake i tråd med vanlig praksis, er den kun blitt suspendert. Det skjedde samtidig som den midlertidige dumpetillatelsen ble gitt 30. september.

I et brev til gruveselskapet skriver regjeringen at «departementet vil fremover arbeide med å ferdigstille omgjøringsvurderingen av vedtakene som er kjent ugyldige» og at «departementet tar sikte på å ha ferdigstilt vurderingen tidlig i 2027.

Regjeringen legger dermed opp til en omgjøringsvurdering hvor den tidligere dumpetillatelsen blir reparert. På den måten kan regjeringen kjøre saken inn i et hurtigspor og man unngår en ny grundig behandling av prosjektet.

– Dette er et oppsiktsvekkende grep, og det strider med det Høyesterett uttrykkelig fastslo i sin dom. Det er ikke mulig å reparere de ugyldige tillatelsene. Her viser regjeringen i tillegg en alvorlig mangel på respekt for Høyesterett. Det reiser viktige prinsipielle spørsmål langt utover denne saken og miljøretten, sier Bonnevie Hansen.

Høyesterett: Ikke adgang til å godkjenne i ettertid

I klagen henviser organisasjonene til Høyesteretts vurdering av muligheten til å godkjenne en tillatelse i ettertid, slik regjeringen nå legger opp til:

«Siden det ikke var rettslig adgang til å innvilge utslippstillatelse basert på disse hensynene, kan det heller ikke være adgang til å godkjenne tillatelsen i ettertid med henvisning til de samme hensynene, selv om de er noe utdypet i 2025-resolusjonen. Jeg kan altså ikke se at dette er en feil som kan «repareres» i ettertid», står det i dommen fra Høyesterett 17. juni 2026.

Flere ledende jurister gikk i sommer ut og støttet miljøorganisasjonene. Den siste uka har blant andre jus-professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo og advokat Cathrine Hambro, medlem i Advokatforeningens faste utvalg for menneskerettigheter, gått ut med kritikk av regjeringen.

– Eg synest framgangsmåten til departementet og regjeringa her undergrev respekten både for vassdirektivet og for domstolen sin autoritet, sa Graver til NRK Vestland mandag 12 oktober.

«Den som taper i Høyesterett, taper – også staten. Når den utøvende makten kan velge hvilken rettsvirkning en dom skal ha gjennom nye forvaltningsvedtak, uthules poenget med domstolskontroll. (...) Hvis domstolskontrollen med forvaltningen ikke har noen realitet, bør det bekymre oss», skrev Hambro i kronikk i Dagens Næringsliv mandag 12. Oktober.