Direktør i Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen

DEBATT

Upresist om Osloplasten

I Kretsløpets utgave nummer 1 i 2026 kommer Peter Sundt (Sundt Consult og tidligere daglig leder i Plastretur) med velkjente, men udokumenterte påstander om kildesorteringen i Oslo. I artikkelen «All plasten blir nå ferdigsortert på Områ, men hva så?» gir han en beskrivelse som delvis mangler rot i virkeligheten.

Publisert

Norge når ikke EUs gjenvinningsmål for plastemballasje. Så langt er jeg enig. Sundt mener at kommunenes sorteringsgrad – altså at innbyggerne kaster plast i restavfallet – er årsaken. Det er et unyansert budskap jeg kjenner igjen fra Grønt Punkt-sfæren. Av kommuner navngir han kun Oslo, og det er jeg også vant til. Men når han påstår at hver osloborger kun sorterer tre kilo plast i riktig pose, mangler han nærmere 50 prosent. Totalen er fortsatt lavere enn vi ønsker, men la oss ha tallene i orden. Hadde han spurt oss, hadde han fått svar.

Sundt kobler Oslo-tallene til at Plastreturs Områ-anlegg går for under halv maskin. Jeg vil heller si det slik: Hvis Plastretur virkelig ønsker å fylle Områ, og slik komme nærmere EU-kravene, kan de begynne med å faktisk ta imot plastemballasjen fra både Oslo og andre kommuner som i dag er uten avtale. I Oslo har vi over 3500 tonn som i praksis ligger og venter hvert år – så lenge Plastretur er villige til å dekke våre nødvendige kostnader knyttet til innsamlingen. Det har de hittil ikke vært, og det tror jeg Sundt vet.

Sundts alternative forklaring kan vi lese i neste påstand: «Kvaliteten på Oslo-plasten i sine lilla poser fra det såkalte Optibag-systemet har alltid vært dårlig. Hovedstaden kan derfor bli det svakeste leddet som bidrar til at Norge ikke når EU-målet for plastemballasje.»

Det er ikke måte på hva vi skal få skylden for – men la oss for diskusjonens skyld si at han har rett. Da ønsker jeg svar på dette: Plastretur har tiår med erfaring, og kontakter og nettverk blant gjenvinnere i hele Europa. Likevel, skal vi tro det vi leser og hører, er det nær sagt umulig for dem å få noe ut av Oslo-plasten. Men hvordan forklarer vi at Norsirk, da de startet mottak av plasten i Oslo i 2020 (av grunner vi ikke trenger å gå nærmere inn på i denne sammenheng), klarte det fra dag én? Det forteller meg at det stod mer på viljen enn på evnen.

Alltid er det Oslos dårlige kvalitet vi hører om, selv om det finnes flere Optibag-kommuner med samme system som oss. Andre kommuner samler inn i sekker. Jeg er kanskje naiv, men jeg har alltid tenkt at plastemballasjen som settes på markedet er den samme uansett hvor man er i Norge og uansett hvordan den samles inn. Skal vi tro Sundt, så spiser oslofolk en annen type taco enn resten av Norge – at maten vår kommer i en egen Oslo-emballasje som er ekstra vrang. Det får i så fall stå for hans regning.

Faktum er at Plastretur viser at de ønsker å få Oslo-plasten til Områ. Det verdsetter vi. Men vi er uenige med de om størrelsen på vederlaget. De hadde vel ikke vært interessert hvis kvaliteten faktisk var så dårlig?

Vi står i en interessekonflikt mellom kommunene og enkelte produsentansvarsselskap. Det burde være i alles interesse at vi løser den. Sundts innlegg er det seneste bidraget til en allerede polarisert debatt. Det siste vi trenger er enda mer ved på bålet.

 

Powered by Labrador CMS