All plasten blir nå ferdigsortert på Områ, men hva så?

Man kan trygt hevde at sorter­ingsanlegget i Østfold frem­står som verdens mest moderne sorteringsanlegg for plast­emballasje. I hvert fall inntil neste anlegg bygges. Slike anlegg blir jo stadig mer avanserte. Dette skjer dels basert på erfaringer fra forrige anlegg og dels basert på ny teknologi. Man kan altså ikke smykke seg med å være verdens mest avanserte anlegg lenge – hvis noen ønsker det.

I vår lille rivalisering med Sverige kan man derfor driste seg til å hevde at svenskenes anlegg i Motala nå er ver­dens nest mest moderne sorterings­anlegg. Men uansett hvem som er vakrest i verden, EU har fastsatt tøffe gjenvinningsmål som begge land må forholde seg til. Målet er at 55 prosent av plastemballasjen som settes på mar­kedet skal materialgjenvinnes innen 2030. Trolig vil svært få land nå dette målet, i hvert fall hvis man i brøken tar hensyn til all emballasje som settes på markedet, ikke bare tonnasjen til de som har betalt vederlag.

EU-målene er faktisk så heftige at ikke engang Sverige vil nå EU-kravene for plastemballasje og heller ikke for papir, skriver Næringslivets Producent­ansvar («Grønt Punkt i Sverige») på LinkedIn. Ifølge Eurostat lå Sverige i 2023 på fjerde sisteplass med hensyn til materialgjenvinning av plast­emballasje i EU 28+3. Pinlig, selv om vi må ta all slik statistikk med en klype salt, ikke alle land har helt orden på statistikken sin, for å si det litt forsiktig. Flere land oppgir enten bevisst eller helt bevisstløst feil tall, både for teller og nevner.

Måloppnåelse for plasten handler ikke bare om teknologi og fine anlegg, det handler om strategi, nasjonale systemer og god drift. Mens vi i Norge også har satset mye på plastemballasje fra næringslivet, har man i Sverige latt næringslivet og markedet få viljen sin med hensyn til selv å stå for innsam­ling og gjenvinning av sitt eget emballa­sjeavfall. Norge og Torbjørn Berntsen var hakket smartere i 1995, målene og retursystemene hos oss omfatter også emballasjeavfall som oppstår i nærings­livet, det hele med ett felles nasjonalt mål for all plastemballasje (unntatt drikke-emballasje). Dette var samfunns­økonomisk begrunnet og fremstår fort­satt som fornuftig.

Fra manuell sortering til en folketom sorteringshall

For om lag 30 år siden, ble innsamlet plastemballasje fra husholdningene i Indre Østfold sortert manuelt i Askim. Senere fordelte Plastretur plastsor­ter­ingen på anlegg i flere byer i Norge, før plasten ble sendt til mer avanserte sorteringsanlegg i Sverige og Tyskland. Et poeng den gang var at man ønsket å spille på flere aktører og dermed ikke legge alle eggene i en kurv.

Med Områ er finsorteringen igjen strategisk godt plassert i Østfold. An­legget kan ta imot både kildesortert og sentralsortert plastemballasje fra kom­munene som Plastretur har avtale med.

Mer kommunal sentralsortering, kombinert med avansert finsortering av all plastemballasje på ett sted i Norge framstår som et fantastisk løft for Plastretur-systemet og ikke minst en trygghet og en forenkling for alle de kommuner som nå vil satse på sentralsortering i sine regioner. Det hele er å anse som et viktig nasjonalt grep med tanke på å nå EU-målene for plastgjenvinning på en mest mulig effektiv måte.

Inne i den store hallen for selve sorteringen ser man ikke et eneste menneske. Menneskene er erstattet med teknologi og mange meter med transportbånd, som leder frem til ballepressede plastfraksjoner, dvs. definerte plastfraksjoner som selges i et europeisk gjenvinningsmarked.

Ellers på Områ-anlegget er det ikke mange folk på kontorene heller. Tekno­logien overvåker det hele, inklusive eventuelle branntilløp. Apropos brann, innsamlede røyk­varslere i plast, med batteri, er ikke plastemballasje. Røyk­varslere skal samles inn som EE-avfall. Batteriene i slike røykvarslere er faktisk en risiko­faktor med hensyn til brann i sorterings­anlegget.

Sorteringsanlegget er et resultat av et samarbeid mellom flere parter. Plast­retur og Tomra eier anlegget sammen, mens Stena Recycling står for driften. Tomra står også for salget av den utsor­terte plasten. Man ser for seg 30-40 ansatte totalt, ved full drift.

Mer kan samles inn, spesielt fra Oslo

Områ-anlegget har en kapasitet til å sortere 90 000 tonn med plast­embal­lasje per år. I dag sorteres ca. 32 000 tonn. En utvidelse av anlegget er der­for neppe nært forestående.

Plastretur samlet inn nærmere 8 kg per innbygger fra kommunene de hadde avtale med i 2024. Oslo, som har avtale både med Plastretur og konkurrenten Norsirk, sorterer bare ut ca. 3 kg plast­emballasje per innbygger i dag, dvs. under halvparten av snittet for de kom­muner Plastretur har avtale med.

Norsirk sender sin husholdnings­plast til Stena-eide Swerec i Värnamo i Sverige, 460 km syd for Oslo.

Kvaliteten på Oslo-plasten i sine lilla poser fra det såkalte Optibag-systemet har alltid vært dårlig. Hovedstaden kan derfor bli det svakeste leddet som bidrar til at Norge ikke når EU-målet for plast­emballasje.

For at Norge skal nå EU-målene for mer materialgjenvinning av plast­emballasje må alle bidra: Oslo må altså samle inn langt mer plastemballasje av bedre kvalitet enn de gjør i dag!

Rapporten «Utredning med tiltak for effektiv utslippsfri og ressurs­effektiv avfallshåndtering i Oslo» fra 2022 gir en indikasjon på at noe bør gjøres i hovedstaden. Her nevnes blant annet følgende mulige tiltak, som kanskje noen snart følger opp:

• Tilrettelegge for utvidet kilde­sortering for å ivareta nasjonale krav og avfallskvalitet i første rekke med vekt på mat- og plastavfall.
• Økt utsortering av fossile avfallstyper (plast- og tekstilavfall) fra restavfall.

Markedet for plastgjenvinning i Europa

Det europeiske gjenvinningsmarkedet består av noen få store, men først og fremst mange små plastgjenvinnere, anslått til 850 gjenvinnere med totalt 30 000 ansatte og en total kapasitet til å gjenvinne 13,2 millioner tonn plast. Det er mekanisk materialgjenvinning som fortsatt gjelder.

Gjenvinnerne lager til en viss grad nye plastprodukter selv, men i hoved­sak selger de et regranulat, et gjen­vunnet råstoff, til andre plastprodu­serende bedrifter.

Kjemisk gjenvinning lar fortsatt vente på seg

Mange snakker om kjemisk gjenvin­ning, men ifølge PlasticsEurope utgjør fort­satt kjemisk gjenvunnet råstoff en svært liten andel av plastproduksjonen i Europa, kun 0,2 prosent. Mye prat her altså, mens investeringene og fung­er­ende anlegg i drift stadig lar vente på seg.

Ifølge Fraunhofer Umsicht CCPE er det nå 18 anlegg for kjemisk gjenvin­ning i drift i Europa. Disse anleggene har en samlet kapasitet på under 300 000 tonn. Rammebetingelsene knyttet til rapportering fra slike anlegg er fortsatt til diskusjon i EU-systemet. Uklarhet og usikkerhet bidrar til stadige utsettelser av investeringene.

Så langt er ikke plastavfall sendt fra Områ til kjemisk gjenvinning, men man er imidlertid åpne for å sjekke mulig­hetene. Man må i så fall regne med å betale et «gate-fee» for all plasten som leveres til en slik behandling, sortert etter strenge spesifikasjoner. Her trengs derfor trolig en ekstra sortering. Tomra har investert i ny «dry-cleaning» kapa­sitet i Tyskland for å møte de strenge kvalitetskravene for kjemisk gjenvinning.

Her kan også nevnes at Plastretur på 90-tallet inngikk en avtale om å levere innsamlet plastemballasje fra norske husholdninger til et kjemisk gjen­vin­ningsanlegg som skulle bygges i Neder­land. Anlegget skulle eies av verdens ledende oljeselskaper. Avtalen skulle sikre avsetning av plasten man for­ventet skulle komme fra norske kommuner. Anlegget ble aldri bygget, dette grunnet manglende interesse fra andre leveran­dører og dermed usikker tilgang på råstoff. Da plasten endelig begynte å strømme inn her i Norge, sendte Plastretur en del av tonnasjen fra kommunene blant annet til andre anlegg for kjemisk gjenvinning. Alle disse anleggene ble også etter hvert nedlagt.

Områ i markedet

Områ er en leverandør av råstoff til europeiske plastgjenvinnere.

Dette gjenvinningsmarkedet preges av langsiktige kontrakter basert på tett samarbeid, ikke som mange kanskje tror, hopp og sprett og fancy «plastbørser».

Terje Skovly er ansvarlig for avset­ningen av den sorterte plasten fra Områ. Han hadde tilsvarende jobb på ROAF og kjenner derfor gjenvinnings­markedet godt. Salgskontraktene for 2026 var allerede på plass høsten 2025.

Områ har totalt 10-15 kunder, gjerne 2-4 gjenvinnere per plastfraksjon. Prisene er basert på definerte kvali­teter og prisindekser i markedet. Ballene med plast er merket som grunnlag for god sporbarhet. I tillegg gjennomfører Plastretur revisjoner. Her er det orden!

En del av et globalt marked

Markedet for gjenvunnet plast i Europa, for eksempel regranulat-markedet, er preget av en stor andel «gjenvunnet» plast importert fra Asia. Denne impor­ten kan også omfatte produksjonsspill. Når det på en plastflaske står «inne­holder gjenvunnet plast» så er derfor ikke dette nødvendigvis «post-con­sumer», dvs. en råvare basert på inn­samlet plastavfall. Det er med andre ord viktig at de som bruker gjen­vunnet plast i sin emballasje også sjekker at råstoffet de kjøper virkelig er gjen­vunnet og «post-consumer». Og dess­uten, uansett gir forbrukeren korrekt informasjon.

De europeiske gjenvinnernes kon­kurransedyktighet i dette europeiske, men globale markedet er knyttet blant annet til lønnsnivå, energipriser, kapital­tilgang og ikke minst strenge EU-krav knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Disse rammebetingelsene gjør det ut­fordrende for gjenvinnere i Europa å bli konkurransedyktig i sitt eget hjem­memarked. De siste årene har derfor en rekke gjenvinnere i Europa gått konkurs – akkurat nå som vi endelig har fått sving på sorteringen. Krisen i gjenvinningsbransjen har ført til en reduksjon i gjenvinningskapasiteten i Europa på hele 1 million tonn i løpet av de siste to årene.

Dessverre kan skjebnen til plastgjen­vinnerne også illustrere situasjonen for det europeiske næringslivet generelt i en stadig tøffere verden.

Hva skjer videre med den utsorterte plasten fra Områ?

PE plastfolie: Plastfolie i polyetylen (LDPE og HDPE) er den største frak­sjonen som sorteres ut på Områ. Det kan man jo også lett se i egen kilde­sortering hjemme: Mange av varene vi kjøper er pakket inn i plastfolie og ulike typer plastposer.

25 prosent av all plasten som blir sortert ut på Områ er PE plastfolie, fordelt på farget og transparent folie. En del av denne plastfolien gjenvinnes nå hos Norfolier Greentech i Folldal. Dette betyr jo enda mer verdi­skaping innenlands. I Folldal lages et regranulat som i stor grad brukes som råstoff i nye folieprodukter. I Folldal gjenvinnes som kjent også transportfolie og landbruks­film i LDPE.

Tidligere utgjorde plastbæreposene en betydelig andel av denne folie­frak­sjonen og en betydelig del av markedet for LDPE-regranulat. Nå er plastbære­posene erstattet med ulike typer handle­­nett. Hvor i all verden disse handle­nettene ender, får være tema i en annen artikkel. Tidligere kunne de utskjelte plastbæreposene i det minste om­brukes, brukes som restavfallsposer og også materialgjenvinnes til nye poser.

PP-plastfolie: Polypropylen-plast­folie brukes ofte til å emballere mat­varer, for eksempel gulerøtter og snacks. Denne fraksjonen utgjør ca. 4 prosent av det som sorteres ut. PP- folien blandes ofte inn sammen med hard PP hos PP-gjenvinnerne.

Hardplast i polyetylen, HDPE: Mye av hardplasten er også laget av PE (poly­etylen). Her finner vi blant annet flasker for rengjøringsmidler. HDPE utgjør om lag 6 prosent av plasten som Områ selger. For HDPE finnes det mange gjen­vinnere og en rekke bruks­områder, både til ny emballasje og til andre pro­dukter. Som man kan lese på Milo- og OMO flaskene til Orkla, består disse av 75-80 prosent gjen­vunnet plast.

Hardplast i polypropylen, PP: En stor del av hardplasten er laget av PP (polypropylen), ikke minst matembal­lasje og korker. Denne fraksjonen ut­gjør om lag 12 prosent av plasten som Områ selger i markedet. Som nevnt inn­går en del PP-film når PP gjenvinnes.

En del av denne plasten brukes som råstoff for å lage blomsterpotter. I til­legg brukes gjenvunnet PP i bildeler. Grunnet svært strenge EU-krav til mat­emballasje, kan verken gjenvunnet PP eller HDPE så langt brukes på nytt i emballasje i direkte kontakt med mat­varer. Næringslivet er i ferd med å finne løsninger her for PP.

MPO, mixed polyolefiner (PE og PP): En blandet fraksjon med PE og PP, både myk og hard, sorteres også ut i anlegget. Fraksjonen utgjør ca. 30 pro­sent av det som sorteres ut. Her inngår en del flerlags plast, som også kan bestå av andre typer plast i mellomsjiktet. Denne plasten gjenvinnes til grovere produkter, som paller, skiltføtter og terrassebord, dvs. produkter som ofte kan gjenvinnes igjen og igjen.

Dette er produkter med lang levetid. Likevel betegnes denne type gjenvin­ning ofte som «down-cycling», dvs. til­feller der sluttproduktene stiller noe lavere kvalitetskrav til råvarene enn opp­rinnelig produkt. Likevel gjør plasten her nytte for seg, faktisk ofte over en lang tidsperiode også. I livsløps­analyser (LCA) legger man imidlertid vekt på om man erstatter jomfruelig plast, mens man i dette tilfelle, i starten, ofte er­statter helt andre materialer som tre eller betong. De lærde kan sikkert drøfte videre hva som er best i sine rapporter.

Et konkret eksempel er bruk av gjen­vunnet plast i jernbanesviller, et inter­es­sant marked for fremtiden. Dette testes ut blant annet i Sverige: Jern­bane­sviller laget av plast gir mange fordeler, blant annet lengre levetid, mindre vedlikeholdsbehov og mindre støy i toget. Her har vi kanskje et kjempemarked også i Norge, faktisk helt til Bodø.

PET-flasker: PET flasker, både drikke­flasker og andre produkter som vaske­midler utgjør 2 prosent av plasten som Områ selger i markedet. Dette mangfold av plastflasker brukes hos ulike PET-gjenvinnere til å lage bilmatter, fleece mm. Som kjent går de fleste PET- drikke­flaskene i Norge inn i pantesystemet og gjenvinnes til nye PET flasker.

PET brett: PET brukes også som materiale i en del brett som mat­emballasje, f.eks. for kyllingbryst. PET-brettene utgjør drøye 2 prosent av det som Områ selger. Brettene er dels klare, dels fargede.

En del PET-brett består av flere lag basert på ulike plasttyper/materialer. Disse brettene går så langt til forbren­ning. Tester pågår for å finne gode løsninger for materialgjenvinning også for disse PET- brettene.

PS, polystyren-beger: Mest kjent er PS som emballasj­emateriale for yogurt, rømme, kesam og andre beger, dvs. typisk Tine-emballasje. PS utgjør en stadig mindre andel av emballasjen som selges, for tiden under en prosent, og blir mer og mer erstattet av PET og PP. Det er også et begrenset marked for gjenvinning med svært få PS-gjen­vinnere i Europa.

Restavfall til forbrenning: Plast og andre produkter som ikke blir utsor­tert til ovennevnte fraksjoner går til for­brenning, dvs. ca 20 prosent av materi­alet som kommer ut fra anlegget. Dette høye tallet skyldes dels at det fortsatt er en betydelig andel restavfall i plasten som samles inn fra kommunene. Videre er det et faktum at en del av plast­emballasjen av ulike grunner ikke blir sortert ut på anlegget før den ender i denne fraksjonen.

Kan mengden til forbrenning reduseres? Noen refleksjoner

Kanskje kan denne restfraksjonen reduseres direkte eller sorteres enda en gang, enten på Områ eller ved et annet anlegg basert på andre teknologier. PE og PP flyter, og kan derfor separeres fra andre og tyngre plasttyper i rest­fraksjonen på anlegg som har denne teknologien.

«Ecomodulation», differensierte vederlag i henhold til gjenvinnbarhet/kostnad, kan kanskje være et verktøy som både kan bidra til å motivere til endringer, samt til finansiering av en ekstra sorteringsrunde av rest­fraksjonen.

Stadig bedre design av emballasjen som brukes i Norge er selvsagt en del av løsningen. Takket være en god dialog og en økt innsats fra næringslivet ut­vikles stadig emballasje som lettere kan sorteres ut for materialgjenvinning. Dette er litt av et skippertak, faktisk et nødvendig daglig skippertak for næringslivet.

Kanskje kan ovennevnte tiltak stimu­leres med et eget mål, for eksempel om å halvere restavfallsprosenten fra anlegget innen tre år?

I tillegg til å bedre kvaliteten på inn­samlet plast, bør det også være et mål om å øke innsamlingen, ikke minst gjen­nom flere kommunale sentral­sorterings­anlegg. På denne måten kan Norge snart fremstå som Europa­mester med hensyn til materialgjenvinning av plastemballasje.

I sum, dette flotte anlegget vil kunne bringe oss inn i en god og stadig bedre sirkel. Gratulerer og lykke til!

Kilder: LinkedIn – oppslag fra Næringslivets Producentansvar, Eurostat, PlasticsRecyclersEurope