Debatt: Økomodulering av tekstilvederlag, ikke det første man bør starte med!

Økomodulering av vederlag har ofte blitt nevnt i ulike artikler om EPR- systemer for tekstiler, men dette er slett ingen kvikk- fiks.

Økomodulering kan være et nyttig verktøy for et produsentansvarssystem, men man trenger mye praktisk erfaring og kunnskap før man kan begynne med dette. Man bør begynne svært enkelt og på basis av harde fakta. Men fakta om kostnader får man først på bordet etter noen års drift.

Franske Refashion, som har 18 års erfaring som et nasjonalt EPR system, har nylig utviklet et enkelt system for økomodulering. Det er lurt derfor også å lære av dem først. Et norsk EPR system for tekstiler bør gå skrittvis frem.

Erfaringsmessig kan økomodulering som ikke er faktabasert og gjennomtenkt og som heller ikke oppleves som fair, skape konflikt og motstand, det er det ikke verdt.

I Frankrike er det ett EPR system, Refashion, for tekstiler. Dersom lille Norge åpner for flere EPR systemer, bør en eventuell økomodulering skje i samarbeid med Miljødirektoratet for ett felles nasjonalt system.

Et slikt nasjonalt rammeverk bør også henge på greip med hva som gjøres i andre land. Ellers vil kanskje hele EPR- regime for tekstiler kollapse i Europa.

For et lite land som Norge kan det dessuten være lurt å avvente innføring av et så komplisert og følsomt verktøy som økomodulering. Det er mye annet man bør prioritere i utviklingen av EPR for tekstiler.

EPR er vanskelig nok i seg selv og jo mer komplisert det blir, må Miljødirektoratet investere i stadig flere folk for å utvikle regelverk, samt kontroll og sanksjonering, det hele finansiert av tekstilbransjen selv!

Gjør det derfor enkelt og transparent først.

Siden 60-80 prosent av tekstilene vi avhender er ombrukbare og et nytt regime med avansert sortering og gjenvinning av svært sammensatte produkter, representerer nybrottsarbeid, blir det hele enda mer komplisert enn mange andre EPR systemer

Sukk- Kanskje vil vi om noen år si at også på dette område «var alt bedre før», da et fåtall av frivillige organisasjoner stelte med dette, dvs innenfor et ombruksmarked som omfattet hele 60-80% av alle tekstilene vi kaster.