Forbud mot engangsplast

Målet er å få ned plastforsøplingen og utnytte ressursene bedre. Det opplyser regjeringen i en pressemelding.

– Vi bruker alt for mye unødvendig engangsplast som havner i naturen eller på gata. På strendene langs norskekysten plukkes det store mengder av slike plastgjenstander hvert år. EU-forbudet mot engangsartikler av plast er noe Norge har støttet, og vi innfører det nå samtidig som alle land i EØS-området, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Forbudet blir innført som følge av et EU-direktiv. Det har vært kjent lenge at forbudet ville komme. Mange produsenter og importører har derfor allerede begynt å fase ut de produktene som blir forbudt fra 3. juli.

Produktene det gjelder, er bestikk, tallerkener, sugerør, ballongpinner, rørepinner og bomullspinner i plast, samt matbeholdere, drikkebegre og drikkevaremballasje av isopor. Forbudet kan medføre at bruken av disse plastartiklene reduseres med 1,9 milliarder enheter eller 3.600 tonn årlig i Norge.

Forbudet gjelder ikke for bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr.

– Selv om det meste av engangsplasten blir håndtert i avfallssystemet og ikke kommer på avveie, vil forbudet redusere forsøpling og skader på dyreliv og miljø. Det er dessuten dårlig utnyttelse av ressurser å bruke et produkt bare én gang, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Marin forsøpling er både et lokalt, nasjonalt og globalt problem, som krysser landegrenser og havområder. For å få endelig bukt med det, trenger vi internasjonalt samarbeid og en egen global avtale. Norge har arbeidet systematisk gjennom flere år for en ny global avtale for å hindre plastforurensning. Flere og flere land slutter seg til Norges forslag. Norge arbeider på mange internasjonale arenaer mot plastforurensningen, samtidig som vi styrker de nasjonale tiltakene kan man lese i pressemeldingen fra regjeringen.