Runde, grønne valgløfter

Av Siri Gjelsvik og Jørn Hindklev

Mandag 8. september er det stortingsvalg, og partiene har vedtatt programmene for neste periode. Partiprogrammene er publisert på partienes nettsider.

De ni stortingspartiene har mye på hjertet, programmene spenner fra 84 sider fra Kristelig folkeparti, til 136 sider fra Senterpartiet. I snitt drøyt 111 sider program per parti. Kretsløpet har sett gjennom alle programmene med blant annet sirkulærøkonomi for øyet. Det meste skal gå rundt framover, skal vi tro politikerne.

Partiene er rørende enige om at sirkulærøkonomi er den eneste veien å gå. Produksjon og forbruk driver klimautslipp og naturtap. Det skal resirkuleres, produkter må få lengre levetid og kunne repareres, produksjonen må være energieffektiv, og så videre. Men hvordan komme dit?

RAMMEBETINGELSER

Et tema som går igjen, er rammebetingelsene for bedrifter som må omstille seg til det sirkulære lavutslippssamfunnet. Klima, natur og næringspolitikk må innrettes slik at «den internasjonale og nasjonale innfasingen av sirkulærøkonomi blir en konkurransefordel og ikke en ulempe for norske virksomheter og arbeidsplasser», for å låne Arbeiderpartiets ord.

Høyre framhever at sirkulærøkonomi også har en sikkerhetspolitisk dimensjon, fordi det reduserer avhengigheten av land utenfor Europa.

Senterpartiet mener overgangen til sirkulærøkonomien gir muligheter for Norge, fordi sirkulære løsninger betyr økt satsing på biologiske næringer og fornybart råstoff fra primærnæringene. Regjeringen bør inkludere rapportering på sirkulær omstilling i Grønn bok i statsbudsjettet, på linje med klimastatus.

Venstre vil gjennomføre en «sirkulærkur» etter modell av «klimakur», for å utrede tiltak og virkemidler som kan bidra til en rask sirkulær omstilling, med et særlig blikk på industrien. Kristelig folkeparti vil at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

Det står altså ikke på viljen i opptakten til valget. Nå skal valgflesket tilberedes og serveres – her er noen punkter sakset fra programutkastene:

BYGG OG ANLEGG

Arbeiderpartiet (Ap) vil at regelverket for bygg og anleggsnæringen skal gjennomgås og oppdateres, for å fjerne barrierer og ha klare insentiver til ombruk, energieffektivisering og økt bevaring og rehabilitering av bygg. Strenge utslippskrav til bygg, og en plan for årlig innstramming. Alle store, offentlige infrastrukturprosjekter skal redusere utslipp fra materialbruk og innsatsfaktorer. Krav til gjenbruk, materialgjenvinning eller forsvarlig lagring av alle materialer skal trappes opp.

Høyre (H) går inn for mer ombruk av byggevarer og mer gjenvinning av byggematerialer. Fase inn krav om reduserte klimautslipp fra materialbruk i bygg. Legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer.

Senterpartiet (Sp) vil øke støtten til solkraft, jordvarme og fjernvarme til nye bygg og boliger.

Sosialistisk Venstreparti (SV) vil ha krav om minst 10 prosent brukte byggematerialer i nye bygg, og øke dette etter hvert som flere ombruksmaterialer blir tilgjengelige. Det skal opprettes arenaer for mellomlagring og videreformidling av brukte byggematerialer.

Miljøpartiet de grønne (MDG) vil innføre rivestans som hovedregel for offentlige bygg og infrastruktur.

Venstre (V) mener innretningen på dokumentavgiften og kravene som stilles til energieffektivitet gjør det mer lønnsomt å rive og bygge nytt enn å rehabilitere eksisterende bygg, og vil endre på det.

BIOENERGI

Sp vil styrke tilskudd og forskning til å produsere biogass av husholdningsavfall, avfall fra næringsmiddelindustrien og husdyrgjødsel, for å øke biogassproduksjonen. FrP vil bygge ut biogass, og redusere avgiftssatser på naturgass i transportsektoren. SV vil at avfall og spillfôr fra oppdrettsnæringen skal samles opp og utnyttes til energiproduksjon. R vil ha økt biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og fiskeriavfall, øke kunnskapen om oppgradering og bruk av biorest som gjødsel, og støtte produksjon av biokull av skogsavfall. MDG vil ha økt produksjon av biogass fra avfall med et eget nasjonalt støtteprogram gjennom Enova/Bionova og takstreduksjoner for biogasskjøretøy, og sikre tilgang på biogass over hele landet.

PRODUSENTANSVAR

Å utvide og forsterke produsentansvaret er en gjenganger i programutkastene.

Ap poengterer at de vil styrke returansvaret for plast. H mener produsentansvar må innføres for langt flere produkter. Sp vil styrke produsentansvaret for utstyr som brukes i fiskeri og havbruksnæringen. SV vil «fast fashion» til livs, enten gjennom en produsentansvarsordning eller en utredning av en fast fashion-avgift etter modell fra Frankrike. Rødt (R) vil utvide produsentansvarsordningen for plastemballasje, ved å erstatte dagens flate avgift på flasker og bokser med krav om en gradert miljøavgift som premierer resirkulerte materialer. MDG vil at produsenter pålegges fullt produkteierskap.

Partier over hele skalaen trekker fram lengre garantitider og reklamasjonsfrist på varer, for å tvinge fram varer med økt levetid og bedre kvalitet, og som kan repareres. Rødt foreslår et forbud mot produkter med planlagt foreldelse. Flere vil at produkter skal ha reservedeler og være reparerbare i hele levetiden til produktet, og innføre holdbarhetsmerking. «For å gjøre lang levetid til et større konkurransefortrinn enn det er i dag», skriver KrF.

AVFALL

Høyre vil ha bedre ressursutnyttelse av norsk avfall, og høyere verdiskaping i avfallsbransjen. Frp mener at konkurransestimulering av avfallssektoren vil gi økonomiske og miljømessige gevinster, og at avgiftssystemet for avfallshåndtering må innrettes slik at det ikke stimulerer til eksport av avfall. R vil forby unødvendig import og eksport av avfall, og mener at avfall ikke skal være en lønnsom handelsvare. Sp vil justere avgiftssystemet slik at det ikke lenger er lønnsomt å sende avfall til forbrenning i utlandet. MDG vil forby eksport av avfall som ikke er lett resirkulerbart.

Flere partier tar også til orde for differensierte avfallsgebyrer.

OPPLÆRING

Ap vil «sikre at kunnskap om redusert material og arealbruk, gjenbruk, ombruk og resirkulering av materialer, inkluderes i relevante fagutdanninger». SV vil «øke antallet skoleplasser som utdanner skreddere, skomakere og andre yrker som trengs for å bedre reparatørtilbudet». Rødt vil gi «støtte til kursing i enkelte reparasjoner og vedlikehold, samt innføre momsfritak», samt «styrke fagutdanningen innen reparasjoner, rehabilitering og gjenbruk innen alle yrkesfag».

PANT

Ap vil stille krav om panteordninger på elektronikk og andre forbruksvarer med stort miljømessig fotavtrykk. R vil innføre flere panteordninger på produkter med betydelig miljøbelastning i produksjonen eller avfallshåndteringen, innføre pant på flere typer emballasje, øke pantesatsen på drikkevareemballasje og videre jobbe for et felles nordisk pantesystem.

EMBALLASJE

Høyre vil «endre deler av grunnavgiften på drikkevareemballasje til en materialavgift som avtar med økende andel resirkulert materiale i emballasjen». Sp er på samme linje, og vil «erstatte grunnavgiften på emballasje med en insentivavgift basert på materialbruk som graderes etter ikke-fornybart innhold». KrF vil arbeide for at all emballasje skal være egnet for gjenbruk eller resirkulering innen 2035, innføre emballasjeavgift for å unngå unødig avfall, og legge til rette for alternativ resirkulerbar emballasje som ikke er plast.

PLAST

H vil vurdere en avgift på fossil plast, og jobbe for at «tekstiler bestående av syntetiske fibre tydelig merkes med «plast i produktet»merker, etter modell av EU-kravet som omfatter alle engangsprodukter som helt eller delvis er laget av plast». MDG vil fase ut bruk av plast i produkter som klær og kosmetikk og engangsplast der det finnes eller kan utvikles gode alternativer, og forby bruk av plast i produkter som ofte havner i naturen. Innføre en egen plastskatt med mål om 90 prosent reduksjon i bruk av plast, for å gjøre resirkulert plast billigere enn ny fossil plast, gi høy gjenvinningsgrad og finansiere håndtering av et avfallssystem.

Utfasing av gummigranulat og belegg på kunstgressbaner og lekeplasser er også en gjenganger på tvers av partier.

BRUKTSALG OG REPARASJON

Skal det være moms på salg av brukte varer? Og hva med reparasjon?

Ap vil «redusere moms» på salg av brukte varer, og «styrke konkurransekraften til reparasjonstjenester». FrP vil «Utrede momsfritak for gjenbruksbutikker».

SV vil fjerne momsen på reparasjon og brukthandel. Rødt vil innføre» momsfritak på reparasjoner og utleie av klær, sko, tur og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk, og bruke avgiftssystemet til å fremme gjenbruk/oppsirkulering». MDG vil fjerne moms på reparasjon og gjenbruk bruktkjøp. Partiet ønsker å lovfeste «retten til å reparere» ved kjøp av alle produkter, ved å stille krav om at forbruker enkelt skal få informasjon om reparerbarhet og tilgang på nødvendige deler. Venstre vil redusere eller fjerne moms på reparasjoner og gjenbruk. KrF vil fjerne moms på reparasjon, og utrede nullmoms på utleie av eid verktøy og turutstyr.

KARBONFANGST

Ap vil utvikle «nye og grønne næringer med lokal forankring», og gjøre det mer attraktivt å investere i grønne næringer som havvind, karbonfangst, bruk og lagring. Sp vil bruke naturlig karbonfangst gjennom hav, skog og jord for å kutte klimagassutslipp, og utvide Bionovas mandat til ansvar for utvikling av verdiskaping knyttet til karbonfangst i skog, jord og hav. Sp mener Norge i større grad skal bruke skogen i klimakampen. Det bør legges til rette for at skogeier får betalt for å utsette hogst ut over økonomisk hogstmodenhetsalder, og frem til alder for maksimal årlig middeltilvekst. «Dette vil bidra betydelig til CO2-fangst og lagring», skriver Sp.

Rødt vil sikre en «langsiktig forutsigbar finansiering av pilotering og utrulling i karbonfangst og lagringsteknologi som er tilknyttet produksjonsutslipp på land, som avfallshåndtering, sementproduksjon og aluminiumsproduksjon, og lagring i Nordsjøen».

MATERIALGJENVINNING OG «URBAN MINING»

Hvordan kan høy gjenvinningsgrad skape kommersielle muligheter? Urban gruvedrift, altså å hente ut mineraler fra eksisterende produkter, trekkes fram i flere programutkast.

Høyre vil gå gjennom regelverket og skatte og avgiftssystemet for å fjerne unødvendige hindringer, og gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke framfor å produsere og kjøpe nytt. Sp er enige; partiet vil sikre at resirkulerte råvarer og sirkulære produkter blir konkurransedyktige med jomfruelige alternativer.

SV vil innføre en avgift på førstegangs bruk av materialer. I første omgang for plast og tekstil, for så å utvides til å gjelde flere materialgrupper.

MDG ønsker å øke gjenbruk i alle verdikjeder ved å gradvis innføre avgift på bruk av nye råvarer i produksjon og salg av varer og tjenester.

Venstre vil gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale i ulike produktkategorier og innføre en avgift på plast, inkludert på plast brukt i tekstiler der det ikke er hensiktsmessig.

MARINT AVFALL

Sp vil at kystflåten skal kunne returnere alt søppelet de får i tråler og noter gratis på land, og at det skal være gratis for private eller organisasjoner som rydder avfall, å levere inn avfall fra havet og strendene. FrP vil styrke støtte og tilskuddsordningene for private til opprydningstiltak av marint søppel. Frp vil også prioritere vesentlig mer av bistandsmidlene til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling.

KrF vil ha en returordning for linebruk, teiner, fiskekar og andre redskaper av sammensatte materialer, og krav om at nye teiner og garn har mekanismer som forhindrer lang tids «spøkelsesfiske» hvis de mistes.

MATSVINN

Ap vil innføre en matkastelovgivning med lovfestet målsetting om å halvere matsvinn i Norge innen 2030. V vil innføre en matkastelov etter modell fra Frankrike, med samme tallfestede mål. V vil legge til rette for at restprodukter kan brukes som blant annet dyrefôr, biodrivstoff, biokull eller gjødsel. KrF vil sikre at matkasteloven innføres, og dessuten «gjennomføre en helhetlig strategi for å redusere unødvendig forbruk og matsvinn i offentlige institusjoner».

HVA NÅ?

For lesere som har hengt med helt hit, er premien to kopper med bærekraft og en pakke med valgflesk, som kan hentes på partikontorene en dag det passer.

Partiene er nå klare for valgkamp, og ruster opp retorikken før valget i september. Har du noe på hjertet, ta gjerne kontakt med Kretsløpet.