Sverige dårligere enn Norge og Finland på innsamlingskvalitet
Svensk Plaståtervinning har mottatt, analysert og sortert plastemballasje fra Sverige, Norge og Finland. Målinger utført siden 2024 viser at det svenske materialet har lavest kvalitet.
Det opplyser Svensk Plaståtervinning i en pressemelding.
Kvalitet refererer til andelen faktisk plastemballasje i det innsamlede materialet. Feilsortert materiale koster det svenske systemet – det vil si svenske produsenter, og til slutt forbrukere – omtrent 400 millioner kroner mer per år enn om det svenske materialet var av samme kvalitet som det norske og finske.
– Mer enn en tredjedel av det vi mottar er ikke plastemballasje. Det er store mengder videokassetter og leker som er feilsortert, men også batterier, papir, matrester og annet avfall, sier Mattias Philipsson, administrerende direktør i Svensk Plaståtervinning.
Materiale fra Norge og Finland inneholder i gjennomsnitt 16 prosent mer plastemballasje enn tilsvarende svenske volumer. Trenden går også i feil retning: siden 2024 har andelen plastemballasje i svensk materiale sunket med 5 prosentpoeng.
Sammenligningen er gjort med samme metodikk og under likeverdige forhold for alle tre landene. Merkostnaden på litt over 400 millioner svenske kroner er basert på Svensk Plaståtervinnings egne plukkanalyser av innkommende materiale og beregnes som forskjellen i håndteringskostnad per tonn ren plastemballasje mellom det svenske materialets renhetsnivå og det norsk-finske nivået, multiplisert med det faktiske volumet.
Kostnadene gjelder innsamling, transport, balling, sortering og sluttbehandling, dvs. alle kostnader i verdikjeden. Det feilsorterte materialet går gjennom alle prosesser, men ender vanligvis opp med forbrenning.
Sverige mangler de kvalitetskravene som nabolandene har.
For tiden pågår en utvidelse av «fastighetsnära insamling», FNI, altså henteordning i Sverige, som i pressemeldingen omtales som et av verdens mest avanserte og kostbare innsamlingssystemer, finansiert av produsenter, med kommuner som ansvarlige aktører. Omtrent halvparten av landets kommuner har så langt implementert systemet.
I motsetning til Norge, Finland og andre europeiske land mangler Sverige nasjonale kvalitetskrav for innsamling. I disse landene er kvalitetskravene knyttet til kompensasjon: i Finland og Norge utbetales det ingen kompensasjon i det hele tatt til kommuner som ikke oppfyller fastsatte minimumskrav. Dette skaper klare økonomiske insentiver til å jobbe systematisk med kvalitet.
– Et sirkulært system er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. Når svenske produsenter finansierer et av verdens mest avanserte innsamlingssystemer, er det rimelig å også sette klare kvalitetskrav for innsamling. Sverige bør minst nå samme nivå som våre europeiske naboer, sier Mattias Philipsson i pressemeldingen.
Nasjonale kvalitetskrav i implementeringen av PPWR
Regjeringen og relevante myndigheter jobber med å implementere EUs nye emballasjeforordning (PPWR) i svensk lovgivning. Svensk Plaståtervinning mener at prosessen bør inkludere bindende nasjonale kvalitetskrav for innsamlet plastemballasje – i tråd med det Norge, Finland og andre europeiske land allerede anvender.
Kommunene har kontroll over innsamlingen og muligheten til å påvirke husholdningenes atferd. Det handler om informasjon til innbyggere, innsamlingsprosedyrer og oppfølging på lokalt nivå. Det er her kvaliteten bestemmes, og det er her potensialet for forbedring er størst.
Forbedringer i innsamlingsfasen vil redusere samfunnskostnader, øke resirkuleringen og styrke sirkulærøkonomien. Det er budskapet i pressemeldingen fra Svensk Plaståtervinning.