Over halvparten av de kontrollerte kommunene hadde brudd på regelverket knyttet til fritidsboliger.Illustrasjonsfoto: Astri Kløvstad
Tilsynsresultat
Kommuner og virksomheter svikter på separat innsamling
Den landsomfattende tilsynsaksjonen som Miljødirektoratet varslet om i september er nå ferdig, og resultatene viser at både kommuner og virksomheter har mangler i ordningene for avfallshåndtering.
– Vi må bli flinkere til å sortere avfallet vårt. Mye av det
som i dag havner i søppelet, kan brukas om igjen eller gjenvinnes til nye
materialer. Ansvaret for å få på plass gode løsninger ligger hos kommunene og
bedriftene. Disse kontrollene viser at mange fremdeles har en veg å gå, ikke
minst når det gjelder tekstilavfall, sier klima- og miljøminister Andreas
Bjelland Eriksen i en nyhetsmelding fra miljødirektoratet.
Klima-og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forventer at kommunene og virksomhetene retter opp i mangler og brudd så fort som mulig.Foto: NTB Kommunikasjon statsministerens kontor
70 prosent følger ikke miljøkravene
Aksjonen viste at sju av ti av de kontrollerte ikke følger
alle krav til utsortering og innsamling av avfallet. Manglene gjelder særlig
innsamlingen til kommunene av avfall fra fritidsboliger og løsninger for
tekstilavfall.
Hos virksomhetene er det flere som mangler løsninger for
utsortering og innsamling av plastavfall. Spesielt hurtigmatrestauranter mangler
tilstrekkelige løsninger for avfallshåndteringa.
Aksjonen, som ble ledet av Miljødirektoratet og gjennomført
av statsforvalteren, dreide seg om å kontrollere om virksomheter og kommuner
har etablert løsninger for utsortering og separat innsamling av avfall i
samsvar med kravene i avfallsforskriften kapittel 10a.
Kravene i forskriften skal bidra til at Norge når EU-mål om husholdningsavfall og lignende
næringsavfall. 56 kommuner og 148 virksomheter ble kontrollerte.
Annonse
– Det er viktig at både kommuner og virksomheter sørger for
riktig håndtering av avfallet. De nye reglene er innført for at mer av avfallet
skal gå til ombruk og materialgjenvinning slik at vi utnytter ressursene. Det
vil igjen føra til mindre belastning på klima og miljø, sier Hilde Singsaas,
direktør for Miljødirektoratet.
Mangler i fritidsrenovasjonen
Tilsynene avdekket at 52 prosent av de kontrollerte kommunene
fikk påpekt brudd på regelverket knyttet til fritidsboliger. Kravene i
forskrifta gjelder både for fritidsboliger og primærboliger.
Dei fleste kommuner har på plass løsninger for utsortering
og separat innsamling av husholdningsavfall for primærboliger, men mangler fremdeles
løsninger for mykje fritidsbebyggelse.
Annonse
Omfanget varierer fra én manglende avfallsfraksjon til at
det bare er restavfall som blir samlet inn.
Mangler løsninger for tekstilavfall fra primærboliger
Når det gjelder innsamling av avfall fra primærboliger er bildet
et annet. Dei fleste kommunene
har etablert ordningar for utsortering og separat innsamling av di påkrevde
avfallsfraksjonene, bortsett fra tekstilavfall.
Tilsynene viser at mange kommuner ennå ikke har på plass
tilstrekkelege løsninger for håndtering av tekstilavfall i tråd med kravene i
forskriften.
Selv om det per i dag finnes få løsninger for
materialgjenvinning av tekstilavfall, må kommunene likevel sørge for at
avfallet blir samlet inn separat og sortert for forberedelse til ombruk og
materialgjenvinning der det er mulig.
Annonse
For dårlig sortering av plastavfall
Hos virksomheter fikk 50 prosent påpekt brudd som handlet om
utsortering og innsamling av avfall. Hurtigmatrestauranter peker seg ut med
manglende utsorteringløsninger; mange har ikke utsorteringbeholdere for alle
avfalltyper som oppstår der, og mye av avfallet som skulle vært utsortert,
havner i restavfall.
Videre mangler mange virksomheter, på tvers av bransjer,
utsortering av plast i tilstrekkelig grad. For mange virksomheter havner mye
plastavfall som er rent eller som med enkle grep kan rengjøres, i restavfallet.
– Resultatene viser at det er et potensiale for forbedret avfallshåndtering i kommuner og virksomheter, sier miljødirektør Hilde Singsaas.Foto: Astri Kløvstad
– Dette er første gang det er gjennomført en stor tilsynsaksjon
etter at de nye kravene i avfallsregelverket ble innført i 2023 og utvidet i
2025 med utsorteringskrav til blant annet papp, glass og tekstil. Vi har
forståelse for at det kan ta noe tid å få på plass tilstrekkelige løsninger for
utsortering. Likevel viser resultatene at det er et potensiale for forbedret
avfallshåndtering i kommuner og virksomheter, sier miljødirektør Hilde
Singsaas.
– Kontrollene gir oss nyttig kunnskap om hvordan kommuner og
virksomheter praktiserer de nye reglene, slik at vi kan lære av det og bli
bedre fremover. Jeg forventer at kommunene og virksomhetene retter opp i
mangler og brudd så fort som mulig, sier klima-og miljøminister Andreas
Bjelland Eriksen.
Aksjonen kontrollerte kravene i avfallsforskriften kapittel
10a, som handler om utsortering og innsamling av husholdningsavfall og
husholdningslignende næringsavfall for kommuner og virksomheter.
I 2025 ble det innført krav om at kommuner og virksomheter
må sørge for utsortering, separat innsamling og viderelevering til forberedelse
til ombruk eller materialgjenvinning av papp/papir, tekstilavfall og glass- og
metallemballasje.
Allerede i 2023 ble det innført krav om utsortering for
matavfall, og park/hage- og plastavfall.
Som hovedregel skal kommunen sørge for en henteordning for
avfallet hos primærboligene, med noen unntak. Kravet til henteordning gjelder
ikke for tekstilavfall og park- og hageavfall.
En henteordning kan også erstattes av en bringeordning under
visse forutsetninger, blant annet for boliger som ligger utenfor tettbygd
strøk.
Kravet i avfallforskriften kapitler 10a bidrar til at Norge ivaretar
krav i EUs rammedirektiv om avfall knyttet til separat innsamling, forberedelse
til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og husholdningslignende
næringsavfall.
Rammedirektivet inneholder målkrav for andelen av dette
avfallet som blir materialgjenvunnet eller blir forberedt til ombruk.
Målene er 55 prosent i 2025, 60 prosent i 2030 og 65 prosent
i 2035. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å nå disse målene, men
ligger ikke godt an. I 2023 ble 42 prosent av husholdningsavfall og lignende
næringsavfall materialgjenvunnet eller forberedt til ombruk.