Over halvparten av de kontrollerte kommunene hadde brudd på regelverket knyttet til fritidsboliger.

Tilsynsresultat

Kommuner og virksomheter svikter på separat innsamling

Den landsomfattende tilsynsaksjonen som Miljødirektoratet varslet om i september er nå ferdig, og resultatene viser at både kommuner og virksomheter har mangler i ordningene for avfallshåndtering.

Publisert Sist oppdatert

– Vi må bli flinkere til å sortere avfallet vårt. Mye av det som i dag havner i søppelet, kan brukas om igjen eller gjenvinnes til nye materialer. Ansvaret for å få på plass gode løsninger ligger hos kommunene og bedriftene. Disse kontrollene viser at mange fremdeles har en veg å gå, ikke minst når det gjelder tekstilavfall, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en nyhetsmelding fra miljødirektoratet.

Klima-og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forventer at kommunene og virksomhetene retter opp i mangler og brudd så fort som mulig.

70 prosent følger ikke miljøkravene

Aksjonen viste at sju av ti av de kontrollerte ikke følger alle krav til utsortering og innsamling av avfallet. Manglene gjelder særlig innsamlingen til kommunene av avfall fra fritidsboliger og løsninger for tekstilavfall.

Hos virksomhetene er det flere som mangler løsninger for utsortering og innsamling av plastavfall. Spesielt hurtigmatrestauranter mangler tilstrekkelige løsninger for avfallshåndteringa.

Aksjonen, som ble ledet av Miljødirektoratet og gjennomført av statsforvalteren, dreide seg om å kontrollere om virksomheter og kommuner har etablert løsninger for utsortering og separat innsamling av avfall i samsvar med kravene i avfallsforskriften kapittel 10a.

Kravene i forskriften skal bidra til at Norge når EU-mål om husholdningsavfall og lignende næringsavfall. 56 kommuner og 148 virksomheter ble kontrollerte.

– Det er viktig at både kommuner og virksomheter sørger for riktig håndtering av avfallet. De nye reglene er innført for at mer av avfallet skal gå til ombruk og materialgjenvinning slik at vi utnytter ressursene. Det vil igjen føra til mindre belastning på klima og miljø, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Mangler i fritidsrenovasjonen

Tilsynene avdekket at 52 prosent av de kontrollerte kommunene fikk påpekt brudd på regelverket knyttet til fritidsboliger. Kravene i forskrifta gjelder både for fritidsboliger og primærboliger.

Dei fleste kommuner har på plass løsninger for utsortering og separat innsamling av husholdningsavfall for primærboliger, men mangler fremdeles løsninger for mykje fritidsbebyggelse.

Omfanget varierer fra én manglende avfallsfraksjon til at det bare er restavfall som blir samlet inn.

Mangler løsninger for tekstilavfall fra primærboliger

Når det gjelder innsamling av avfall fra primærboliger er bildet et annet. Dei fleste kommunene har etablert ordningar for utsortering og separat innsamling av di påkrevde avfallsfraksjonene, bortsett fra tekstilavfall.

Tilsynene viser at mange kommuner ennå ikke har på plass tilstrekkelege løsninger for håndtering av tekstilavfall i tråd med kravene i forskriften.

Selv om det per i dag finnes få løsninger for materialgjenvinning av tekstilavfall, må kommunene likevel sørge for at avfallet blir samlet inn separat og sortert for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning der det er mulig.

For dårlig sortering av plastavfall

Hos virksomheter fikk 50 prosent påpekt brudd som handlet om utsortering og innsamling av avfall. Hurtigmatrestauranter peker seg ut med manglende utsorteringløsninger; mange har ikke utsorteringbeholdere for alle avfalltyper som oppstår der, og mye av avfallet som skulle vært utsortert, havner i restavfall.

Videre mangler mange virksomheter, på tvers av bransjer, utsortering av plast i tilstrekkelig grad. For mange virksomheter havner mye plastavfall som er rent eller som med enkle grep kan rengjøres, i restavfallet.

– Resultatene viser at det er et potensiale for forbedret avfallshåndtering i kommuner og virksomheter, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

– Dette er første gang det er gjennomført en stor tilsynsaksjon etter at de nye kravene i avfallsregelverket ble innført i 2023 og utvidet i 2025 med utsorteringskrav til blant annet papp, glass og tekstil. Vi har forståelse for at det kan ta noe tid å få på plass tilstrekkelige løsninger for utsortering. Likevel viser resultatene at det er et potensiale for forbedret avfallshåndtering i kommuner og virksomheter, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

– Kontrollene gir oss nyttig kunnskap om hvordan kommuner og virksomheter praktiserer de nye reglene, slik at vi kan lære av det og bli bedre fremover. Jeg forventer at kommunene og virksomhetene retter opp i mangler og brudd så fort som mulig, sier klima-og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

FAKTA: Kravene i avfallsforskriften kapittel 10a

Aksjonen kontrollerte kravene i avfallsforskriften kapittel 10a, som handler om utsortering og innsamling av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall for kommuner og virksomheter.

I 2025 ble det innført krav om at kommuner og virksomheter må sørge for utsortering, separat innsamling og viderelevering til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av papp/papir, tekstilavfall og glass- og metallemballasje.

Allerede i 2023 ble det innført krav om utsortering for matavfall, og park/hage- og plastavfall.

Som hovedregel skal kommunen sørge for en henteordning for avfallet hos primærboligene, med noen unntak. Kravet til henteordning gjelder ikke for tekstilavfall og park- og hageavfall.

En henteordning kan også erstattes av en bringeordning under visse forutsetninger, blant annet for boliger som ligger utenfor tettbygd strøk.

Kravet i avfallforskriften kapitler 10a bidrar til at Norge ivaretar krav i EUs rammedirektiv om avfall knyttet til separat innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall.

Rammedirektivet inneholder målkrav for andelen av dette avfallet som blir materialgjenvunnet eller blir forberedt til ombruk.

Målene er 55 prosent i 2025, 60 prosent i 2030 og 65 prosent i 2035. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å nå disse målene, men ligger ikke godt an. I 2023 ble 42 prosent av husholdningsavfall og lignende næringsavfall materialgjenvunnet eller forberedt til ombruk.

Kilde: Miljødirektoratet

Powered by Labrador CMS