Regjeringen har besluttet at 2026 skal være et Totalforvarsår. DSBs definisjon av totalforsvaret er at det er summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig.
Det er altså ikke bare en fullskala krig vi skal være forberedt på å håndtere. Kriser kan skyldes ekstremvær som forårsaker flommer, skogbranner og stormer med ødeleggelse av bygninger, infrastruktur og avlinger som resultat. Kriser kan også oppstå som følge av en ny pandemi eller de kan være resultat av sabotasje og hybride angrep. Men vi må faktisk også være forberedt på fullskala krig.
Det er mye å ta inn over seg. Heldigvis skal vi ikke stå imot alle disse farene alene, hver og en av oss. Det er det som ligger i «Totalforsvaret». Vi skal legge hodene sammen, forene krefter, legge planer, øve og tilrettelegge. Slik skal vi forebygge det som forebygges kan og håndtere det som måtte komme – uten at samfunnet bryter sammen og ender i kaos.
Avfallsbransjen har flere viktige roller her. Det mest åpenbare er at renovasjonen må gå sin gang. Avfallet må fraktes bort fra boligstrøk og næringseiendommer, for å unngå at opphopet avfall fører til sykdomsspredning og forurensning. Er vi i stand til å gjøre det? Og har vi mottaksordninger for avfallet også i en krise- eller krigssituasjon? Det må vi tenke igjennom og finne løsninger på. Vi må være forberedt på at en del ansatte vil kunne bli utkommandert til Forsvaret, Sivilforsvaret eller andre roller. Hva kan vi gjøre for å sikre at vi har tilgang på de menneskelige ressursene vi trenger?
Heldigvis skal vi ikke stå imot alle disse farene alene, hver og en av oss. Det er det som ligger i «Totalforsvaret».
I en situasjon hvor grensene stenges må vi i større grad klare oss med det vi har tilgang til innenlands. Da får vi virkelig satt den sirkulære tankegangen ut i livet. Får vi tak i kunstgjødsel til dyrking av mat, eller må vi klare oss med økologiske dyrkingsmetoder, bruk av biorest fra biogassproduksjon og kompost? Det stilles strenge krav til biorest som skal brukes til matproduksjon med tanke på innhold av miljøgifter. Har vi rensemetoder for dette?
Anlegg for faktisk å lage nye råmaterialer av det vi kildesorterer og sender til gjenvinning har vi lite av her i landet. Plasten og mesteparten av tekstilavfallet har vi så langt sendt ut av landet. Med stengte grenser vil dette hope seg opp. Da vil det kanskje bli akseptert å sende det til forbrenning. For varmen vil vi trenge. Men klimaet blir skadelidende om ikke utrullingen av CO2-fangst har kommet lenger enn i dag. Og hva med det farlige avfallet som i dag går til eksport?Strømbrudd. Ødelagte veier, jernbaner og bruer. Internettutfall. Infrastrukturen kan rammes både av ekstremvær, sabotasjehandlinger og direkte angrep. Vi må ha en plan for hvordan vi skal forebygge dette og hvordan vi skal håndtere det i et avfallsperspektiv. Da er det underlig at den nye nasjonale avfallsplanen som nettopp har vært på høring i så liten grad berører temaet. Ny politikk er det ikke byråkratene i direktoratet som skal utforme, det er opp til politikerne. Men en beskrivelse av status og behov, også med tanke på beredskap og sikkerhet, hadde hørt med i en plan som er gjeldende fra og med Totalforsvarets år. Såpass mange av høringsinstansene har påpekt dette i sine innspill at vi tipper at temaet i det minste får et avsnitt eller to i den endelige versjonen.
Det er viktig å være forberedt om det verste skulle skje. Og som Jon Greve, som er juridisk utredningsleder i DSB, sa på Samfunnsbedriftenes temakonferanse i mars: Totalforsvaret har sin egen paradokslogikk. I det la han at slike forberedelser reduserer sannsynligheten for at det man forbereder seg på skjer. Overfor et trusselbilde blir det en form for avskrekking. Hvis vi er godt rustet mot følgene av et angrep så er vi lite attraktive å angripe.