Mer enn 70 prosent av norske bedrifter oppfyller ikke kildesorteringskravene

Det skriver stiftelsen LOOP i en pressemelding.

2025 markerer et tidsskille for avfalls- og gjenvinningsbransjen. Det innføres i høyt tempo en rekke forordninger, direktiver og lovkrav som har som mål å øke utsorteringen og materialgjenvinningen. Fra 1. januar 2025 er alle kommuner og bedrifter som produserer husholdningslignende avfall pålagt å sortere ut blant annet plast, papp og papir, glass- og metallemballasje, matavfall, hageavfall og tekstilavfall.

En fersk, landsdekkende kartlegging blant 750 virksomheter viser at etterlevelsen av de nye lovkravene er lav og at forvirringen er stor. Mer enn 70 prosent av norske bedrifter sorterer ikke de vanligste, lovpålagte avfallstypene, og private virksomheter henger betydelig etter offentlige. Resultatene peker på behovet for en samordning av system og kommunikasjon i møte med folk og bedrifter.

Lett tilgjengelige og brukervennlige tjenester og god informasjon til innbyggere og bedrifter er både avgjørende for å nå utsorterings- og gjenvinningsmålene, legitimere behovet for endring og få folk og virksomheter med på overgangen til en sirkulær økonomi. Kort oppsummert: Førstelinja – der folk møter system – må fungere.

Veien til 65 prosent

Målet er 65 prosent utsortering for ombruk og materialgjenvinning innen 2035, og allerede i år skal vi sortere ut 55 prosent av avfallet vårt. De siste tallene som er fra 2022, viser at vi foreløpig ligger på 37,3 prosent (Miljødirektoratet). ESA påpekte i 2024 i en såkalt “Early Warning Report” at Norge ligger dårlig an og må iverksette tiltak for å nå målet.

– Vi må få fart på kildesorteringen dersom vi skal klare sorteringsmålet. Da må vi ha en større grad av nasjonal samordning av system og informasjon til innbyggere og bedrifter, og bransjen og myndighetene må styrke satsingen på en felles kommunikasjonsinfrastruktur, felles merking og felles budskap, uttalte Stine Helgeland, daglig leder i LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning da hun i dag presenterte funnene på Sirk Norges Årskonferanse for avfalls- og gjenvinningsbransjen.

Til Kretsløpet bekrefter Helgeland at det står det ganske dårlig til for bedriftene.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg tror det har vært lite fokus på kildesortering i bedrifter og kontorer. Ofte er det en oppgave som blir litt stemoderlig behandlet og satt bort til noen på en arbeidsplass som får oppgaven med å fikse det. Jeg tror også bransjen er for dårlig til å selge inn kildesorteringsløsninger til bedrifter, sier hun.

Helgeland er klar på at gjenvinningsbransjen må bruke de faktiske lovkravene som en god anledning til å selge tjenester.

– Bransjen må bli hardere i klypa?

– Ja. Det er lovpålagt å sortere ut disse avfallstypene, etter hvert blir det et omdømmeproblem for bedrifter som bryter loven, det er noe som må være på stell. Bransjen må også i større grad ta hånd om de sortere avfallsstrømmene fra bedriftene, sier hun.

Verktøyene finnes

Bransjen har allerede etablert en nasjonal infrastruktur for kommunikasjon og veiledning gjennom den nasjonale kildesorteringsguiden Sortere, den nasjonale merkeordningen for kildesortering og LOOP Miljøskole. Med en styrket og forutsigbar finansiering kan disse verktøyene nå ut til flere og bidra til at bedrifter og innbyggere leverer på kravene.