Forskningsprosjekt på sirkulær matemballasje
Svensk Plaståtervinning skal delta i et stort dansk forskningsprosjekt (CRISP) som skal vise at brukt plastmatemballasje – som ketchupflasker, yoghurtbeger og iskremskjeer – kan sorteres og resirkuleres til ny matemballasje. Målet er storskala, matgodkjent og effektiv resirkulering av primært PE- og PP-plast.
I EU genereres det omtrent 16 millioner tonn plastemballasje per år, og mye av denne plasten går til næringsmiddel- og drikkevareindustrien. Mens PET-flasker kan omdannes til nye flasker via pantesystemet, kan matemballasje som er samlet inn sammen med annen plastemballasje, ikke resirkuleres og brukes i ny matemballasje.
Derfor igangsettes forskningsprosjektet CRISP (Circular Recycling Innovation for Sustainable Packaging), ledet av Teknologisk Institut. Prosjektet samler bedrifter fra hele verdikjeden – fra avfallssortering og plastresirkulering, til emballasje og matproduksjon. Prosjektet skal utvikle en integrert kjede fra innsamling til videresalg for å bringe matemballasje inn i en sirkulær økonomi.
– Dette prosjektet er utrolig viktig av flere grunner. Hvis vi lykkes, noe vi tror vi vil gjøre, kan vi berolige hele mat- og emballasjebransjen, som for tiden er bekymret for hvordan de skal oppfylle kravene i den kommende EU-lovgivningen PPWR. Fra 2030 må all matemballasje inneholde minst 10 prosent resirkulert materiale, sier Rickard Jansson, utviklingsingeniør hos Svensk Plaståtervinning.
Viktige steg i prosjektet
KI-drevet sortering: Avansert sorteringsteknologi med KI-teknologi som kan skille matemballasje fra annen plastemballasje (finner sted på Svensk Plaståtervinnings sorteringsanlegg Site Zero i Motala)
Effektive rengjøringsmetoder: Fjerner uønskede stoffer fra plastavfall for å oppnå klassifisering for matemballasje.
Design for resirkulering: Nye emballasjeløsninger som er tilpasset resirkulert plast, basert på forskning på hva som får forbrukere til å akseptere resirkulert plast i matemballasje.
Målet er å ha etablert en produksjonsklar forsyningskjede innen prosjektets slutt i 2028.
– Det vil være et gjennombrudd hvis vi kan vise at denne plastemballasjen kan samles inn, sorteres og resirkuleres til ny matemballasje. Nå har vi både lovgivningen og partnerskapet på plass for å gjøre dette til virkelighet, sier Per Sigaard Christensen, forretningsfører ved Teknologiske Instituttet
Møter et stort industribehov
For matprodusenter har CRISP-partnerskapet potensial til å fylle et kritisk gap: tilgang til resirkulert plast av næringsmiddelkvalitet, som er svært etterspurt i bransjen. En sirkulær økonomi for denne typen plast kan fremtidssikre produsenter, både når det gjelder fremtidig lovgivning, deres egne bærekraftsmål og forbrukernes etterspørsel etter mer bærekraftig plastemballasje.
«For Arla er det avgjørende å finne emballasjeløsninger som både beskytter produktene våre og reduserer miljøpåvirkningen. I dag har vi ikke tilgang til resirkulert PE og PP av næringsmiddelkvalitet, noe som begrenser vår evne til å øke andelen resirkulert materiale i emballasjen vår. CRISP-partnerskapet kan være nøkkelen til å sikre dette», sier Grane Maaløe, bærekraftssjef for emballasje hos Arla.
Kilde: Pressemelding fra Svensk Plaståtervinning