Pant på teiner kan kutte spøkelsesfiske

Det skriver Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF, på sine nettsider der de opplyser at prosjektet «Utredning av panteordning for teinefiske» nylig har publisert to nye rapporter.

Et omfattende problem

Tapte teiner er den største enkeltkilden til redskap som havner på havbunnen. Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk utgjorde teiner:
90–97 prosent av alle innmeldte tapte redskaper fra fritidsfiske de siste årene.
40–76 prosent av redskapene som ble funnet i sjøen av fritidsfiskere .
I en spørreundersøkelse utført for Fiskeridirektoratet oppgir flertallet av fritidsfiskerne at de tror teiner er den største kilden til marin forsøpling fra fritidsfiske. Samme undersøkelse viser at 31 prosent mistet teiner eller ruser sist de mistet fiskeredskap på sjøen.

Vær- og strømforhold, brukskollisjoner og manglende kunnskap hos utøver peker seg gjennom spørreundersøkelse ut som de viktigste årsakene til tap av teiner, både blant yrkesfiskere og fritidsfiskere.

To nye rapporter er klare

I prosjektet «Panteordning for teinefiske» foreligger det nå to sentrale delrapporter:

Kartlegging av dagens bruk av teiner (SALT, august 2025):
Rapporten gir en virkelighetsbeskrivelse av dagens teinemarked, tap og avfallshåndtering. Den viser at både fritids- og yrkesfiskere mister store mengder redskap, og at avfallssystemene i dag i hovedsak sender innsamlede teiner til forbrenning eller deponi. Avfallsselskapene er positive til pant, men peker på behov for bedre sortering og gjenvinningsløsninger.

Samfunnsøkonomisk rammeverk (Menon Economics, august 2025):
Denne rapporten vurderer hvordan en panteordning kan utformes fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Konklusjonen er at en panteordning er et aktuelt tiltak, men at utformingen vil være avgjørende for effekten. Det er blant annet viktig med gode innsamlingsløsninger og en pantesats som motiverer til bevaring av redskaper og innlevering uten å gi stort rom for misbruk.

Dette er viktig for at pant skal virke

I rapporten pekes det på følgende forhold som særlig viktige for at en panteordning skal fungere etter hensikten:

Brukervennlig organisering av innsamlingspunkter med enkel innlevering der fiskere ferdes (havner, mottak, bøterier).
Riktig pantesats – høy nok til å motivere, lav nok til å unngå feilbruk.
Tydelig avgrensning av hva som inkluderes i ordningen, herunder en avklaring av om gamle redskap skal inkluderes.
Hensiktsmessig organisering av ordningen og en balansert fordeling av kostnader mellom aktørene.

Veien videre

Prosjektet, som varer ut 2026, skal nå gå videre med å utvikle konkrete forslag til organisering av en mulig panteordning og utforme en pilotordning.
Målet er å redusere omfanget av spøkelsesfiske og sørge for at gamle teiner faktisk kommer på land.
– Dette viser at vi nå har fått en kunnskapsbasert oppskrift på hvordan en panteordning kan utformes for å faktisk redusere spøkelsesfiske. Rapportene bekrefter at pant kan bli et effektivt virkemiddel, men bare dersom det kombineres med produsentansvar, gode innsamlingsløsninger og riktig pantesats, sier Eduardo Grimaldo, fagsjef fiskeri i FHF.

Prosjektet har en kostnadsramme på 2,995 millioner kroner.