– En Paris-avtale for plast

Espen Barth Eide ledet forhandlingene i Nairobi. Han var svært fornøyd med å kunne klubbe et enstemmig vedtak om plastforhandlinger med et ambisiøst mandat. Foto: Martin Lerberg Fossum, KLD.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kunne reise hjem igjen fra Nairobi med det han kaller en «historisk miljøenighet» i kofferten. Det er nemlig første gang FNs miljøforsamling (UNEP) vedtar å utvikle en global og rettslig bindende avtale.

 

Barth Eide var president for FNs femte miljøforsamling og han gjorde det tidlig klart at Norges ambisjon var å sikre at verden får en global plastavtale. Det klarte han, de 170 landene som var representert gikk enstemmig inn for det som karakteriseres som et ambisiøst mandat. Og dette er ikke noe vestlige land trer ned over hodet på resten av verden, vedtaket bygger på forslag fremmet av Peru, Rwanda, Japan og India. – Nå får vi en Paris-avtale for plast. Endelig kan ta tak i dette kjempestore problemet, sier Barth Eide til NRK.

For det er nemlig nå arbeidet med en slik avtale egentlig begynner, en internasjonal komité skal nedsettes for å forhandle fram detaljene i avtalen. Målet er at den skal vedtas på FNs neste miljøforsamling i 2024. Det er ventet at avtalen vil inneholde forbud mot ulike typer engangsplast. Det heter også at det skal forhandles om hele plastens livsløp, det betyr at en avtale for eksempel også kan inneholde krav om at ny plast som produseres skal inneholde en andel gjenvunnet materiale. – Det er et vendepunkt, ikke bare i arbeidet mot plastforurensning, men også for miljøkonsekvensene av produksjon og bruk av plast, sier Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø til Bistandsaktuelt. Hun var i Nairobi som global koordinator for NGO-gruppa i UNEP.

Og det er nok å ta tak i. Verdens plastproduksjon ligger nå på rundt 450 millioner tonn årlig, og det er beregnet at minst to prosent av dette – mellom 8 og 12 millioner tonn – ender opp i havet. Og hittil har bare ti prosent av all plast som noen gang har blitt laget gått til gjenvinning. – Aldri før har vel noen jublet så mye for å få masse arbeid, sier Ingrid Rostad.

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE
}