CO₂-avgift på avfallsforbrenning – på svensk nivå

Dersom avgiftsforslaget blir vedtatt vil Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud måtte betale rundt 30 millioner kroner i CO₂-avgift neste år. Foto: Fortum Oslo Varme.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen å innføre en avgift på 149 kroner pr tonn fossilt CO₂ fra avfallsforbrenning. Det betyr at de 23 forbrenningsanleggene som ikke er kvotepliktige til sammen må betale inn rundt 115 millioner kroner i avgift neste år.

I 2019 ble det ifølge SSB forbrent 1,62 millioner tonn avfall i fjor, men rundt 200 000 tonn av dette ble brent på de tre såkalte samforbrenningsanleggene som hovedsakelig leverer damp til industrien. Disse er definert som kvotepliktige, og betaler dermed for seg i henhold til EUs kvotesystem (for tiden rundt 250 kroner pr tonn CO₂).

Den forslåtte avgiften vil dermed omfatte rundt 1,4 millioner tonn avfall, som representerer et utslipp på snaue 1,6 millioner tonn CO₂. (1,13 tonn CO₂ pr tonn avfall). Men det er bare den fossile delen av CO₂-utslippene som skal avgiftsbelegges, og det er vanlig å regne med at dette utgjør snaut halvparten. Ifølge den såkalte standardfaktoren for husholdningsavfall er utslippet på 550 kg fossilt CO₂ for hvert tonn avfall som forbrennes. Dersom den skal legges til grunn vil den foreslåtte avgiften bety rundt 82 kroner pr tonn, noe som lavere enn det som ble skissert i høringsforslaget og nesten mistenkelig nær «forbrenningsskatten» på 75 kroner pr tonn avfall som svenskene etter mye spetakkel innførte fra årsskiftet (skal etter planen trappes opp til 100 kroner pr tonn i 2021).

Reaksjonene på den foreslåtte avgiften har vært raske – og forutsigbare. Norsk Fjernvarme konstaterer at denne avgiften ikke vil medføre utslippskutt, bare svekke økonomien til viktige miljøbedrifter. BiR konstaterer at avfallsforbrenning vil bli dyrere og frykter at «private kunder vil finne det mer lønnsomt å sende avfallet langt av gårde for brenning». Fortum Oslo Varme fastslår at avgiften ikke vil ha noen styringseffekt, men foreslår i stedet at det settes inn tiltak tidligere i verdikjeden, «som for eksempel en styrket og utvidet produsentansvarsordning for plast, samt andre og mer målrettede tiltak som vil gi reduserte mengder med usortert avfall, og dermed mindre plast til forbrenning».

Men ikke alle er like misfornøyde. Bransjesjef Gunnar Grini i Norsk Industri er fornøyd med at avgiften kommer, men mener den burde vært høyere, for å matche EUs kvotepris og dermed gitt like konkurransevilkår i forbrenningsmarkedet. – Avgiftsnivået bør ligge på rundt 250 kroner pr tonn CO₂, mener han.

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE