Avgifter – eller produsentansvar

Det har blitt godt synlig i løpet av det siste året at den sirkulære økonomien alle snakker om ikke kommer helt av seg selv. Markedet trenger hjelp av politiske vedtak, det synes de fleste enige om. Men på spørsmål om hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige er meningene mer delte.

Årets Arendals-uke samlet rundt 80 000 mennesker som ville meddele noe – eller høre på. Og blant de 1258 arrangementene som gikk av stabelen var det rikelig anledning til å høre om sirkulær økonomi generelt – og om plast spesielt. Her framkom det også minst to konkrete forslag til hvordan man skal løse det iøynefallende problemet at det for tiden ikke er noe fungerende marked for innsamlet plast.

Forslaget fra KS Bedrift Avfall er å innføre produsentansvar for alle plastprodukter, da må altså produktene pålegges et vederlag ved kjøp, som brukes til innsamling og gjenvinning. Dette fungerer jo på et vis for plastemballasjen, selv om Grønt Punkt Norge må grave dypt i lommene for å bli kvitt plastfraksjoner med betydelig negativ verdi. Ulempen med et slikt system er at noen må administrere det, det skal kreves inn vederlag fra et uhorvelig antall produsenter/importører og det må antagelig etableres nye materialselskaper. Myndighetene later til å være lite hissige på denne løsningen, kanskje har alt styret med å få produsentansvaret for EE-avfall til å fungere gitt kalde føtter.

Men opp av hatten kommer også forslaget om en form for sirkulæravgift, ikke minst markedsført av panteselskapet Infinitum. Opplegget her er at en slik avgift skal reduseres i takt med at gjenvunnet materiale tas i bruk i nye produkter, på samme måte som dagens miljøavgift reduseres i takt med andelen som samles inn til gjenvinning. Drikkevareprodusentene skal være klare for en slik ny avgift, som hvis den er høy nok vil gjøre det lønnsomt å bruke gjenvunnet plast til ny emballasje, noe som visstnok ikke er tilfelle i dag.

Og en slik modell kan sikkert fungere for drikkevarer, der det er et oversiktlig antall aktører, som allerede er underlagt et avgiftsregime. Men å se for seg et slikt system innført på plast generelt er vanskeligere, ikke minst med de rapporterings- og kontrollsystemer som da må på plass.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet pilte fra det ene arrangementet til det andre og fikk med seg adskillige innspill. Og han gjentok gang på gang at han leder regjeringens arbeid med sirkulær økonomi, og at dette skal munne ut i en strategi som skal presenteres for Stortinget i løpet av et år. Før det vil det ikke skje så mye annet enn at forskriften som gjør utsortering av plast- og matavfall obligatorisk vil komme på plass.

Men den løser altså ikke problemet med manglende avsetning av gjenvinningsfraksjoner, snarere tvert imot. Om myndighetene mener alvor – og det er det for så vidt ingen grunn til å tvile på – med at EU-målene om materialgjenvinning skal nås, kreves et bredt spekter av virkemidler. Kanskje må både utvidet produsentansvar og sirkulære avgifter da med i verktøykassa, selv om altså begge disse virkemidlene reiser nye problemer.