Overdriver vi problemet med plast i havet?
Det er ingen uenighet om at plast i havet er et stort problem og etter at den berømte gåsenebbhvalen ble funnet med magen full av plast har politikerne nesten klatret over hverandre i sitt engasjement for å gjøre noe. Men å virkelig kvantifisere problemet plast i havet er ikke enkelt. Det fikk marinbiologen Kjersti Tønnesson Busch, daglig leder i SALT, godt fram i sin presentasjon på frokostarrangementet der Handelens Miljøfond lyste ut nye 25 millioner kroner av pengene norske bæreposebrukere har generert.
– At det tilføres 15 tonn plast til havet er basert på en beregning gjort av den amerikanske forskeren Jenna Jambeck, og den har blitt sitert mer enn 2000 ganger. Tallet er basert på plastforbruket i byer og tettsteder over hele verden mindre enn 50 km fra kysten, og en forutsetning om at dårlig fungerende avfallssystemer fører til at mellom 1,7 og 4,6 % av dette havner i havet. Det tilsvarer mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn årlig og et tall midt i mellom disse tilsvarer 15 tonn i minuttet. Alle skjønner at slike beregninger er beheftet med stor usikkerhet, sa Busch.
Det er heller ikke enkelt å kartlegge hvor denne plasten blir av. Men det har blant annet vært mye snakk om «søppeløyer», eller gyrer, der havstrømmene sørger for at det flytende plastavfallet konsentreres. – Men det er misvisende å bruke et begrep som søppeløy. Selv i den mye omtalte gyren i Stillehavet driver det ikke mer enn 100 kg plast pr km², det vil si at man må tråle 20 km med en 50 meter bred trål for å få opp 100 kg, sa Busch.
Hun presenterte også rapporter om plastinnsamling på strender og på havbunnen, men måtte konstatere at disse er for få og for lite omfattende til at vi egentlig vet så mye om hvor plasten som havner i havet faktisk blir av. – Men at det er et stort miljøproblem er det ingen tvil om, ikke minst for livet i havet, sa hun.
Busch avsluttet med sin vurdering om hvordan innsatsen framover bør prioriteres. – Det bør fokuseres på makroplasten og rapporteres på vekt og ikke antall objekter. Og kystnære områder, havner og elveutløp bør prioriteres, sa hun.
