Verdens største anlegg for plastgjenvinning skal bygges i Motala
For noen dager siden kunngjorde selskapet Svensk Plaståtervinning at de hadde kjøpt hele det 85 000 kvadratmeter store bygget som de til nå har leid deler av. I dag kom nyheten om at planen er å investere i verdens største og mest moderne anlegg for plastgjenvinning. Nybygget får navnet Site Zero.
I følge nettstedet packnews.se som melder dette, kommer Site Zero til å utstyres med banebrytende teknikk som vil skape helt nye forutsetninger for sirkulær håndtering av plast. Det skal skapes forutsetninger for å gjenvinne all plastemballasje fra svenske husholdninger og det helt uten negativ klimapåvirkning.
Enn så lenge holder selskapet kortene tett til brystet. Byggingen av det gigantiske plastgjenvinningsanlegget vil – ut fra det knappe faktagrunnlaget som er presentert å dømme – dekke hele den gjenværende delen av den store eiendommen som utgjorde Motala Business Park. Og som i tidligere tider blant annet har huset produksjonslokalene til Elektrolux. Utover det opplyser Svensk Plaståtervinning at de kommer med mer utførlig informasjon 31. august.
Svensk Plaståtervinning eies av de fire emballasjeplastprodusentene med produsentansvar, nemlig Plastbranschens Informationsråd, Dagligleverantörernas Förbund, Svensk Handel og Svensk Dagligvaruhandel. Anlegget deres i Motala startet opp i januar 2019 med 19 NIR-maskiner til sortering av plast. Og enn så lenge er det kun sortering som foregår ved anlegget. Det er derfor nærliggende å tro at milliardinvesteringen vil innebære viderebehandling av den sorterte plasten.
Da Kretsløpet var på besøk høsten 2019 opplyste VD i Svensk Plaståtervinning Mattias Philipsson at anlegget hadde en kapasitet på 120 000 tonn i året, nok til å sortere all husholdningsplast fra hele Sverige.
– I hvert fall alt som sorteres ut i husholdningene per i dag. Vi mister 60-70 prosent fordi plast ikke sorteres ut, men kastes i restavfallet, opplyste han da.
Anlegget er helautomatisert og består i tillegg til de 19 NIR-maskiner som sorterer plasten med nær infrarødt lys, av en windshifter og tre ballistiske separatorer for å skille myk og hard plast. Og utstyr for å dele opp og størrelsessortere avfallet før sortering, siden NIR-maskinene fungerer best når avfallet som kommer på båndet er i ganske like store biter. Når sorteringen er ferdig, havner plasten i en av ti bunkere, som hver og en tømmer seg selv når den er full, og sender plasten videre på transportbånd til en av ballepressene.
Nå blir det altså en stor investering og utvidelse her.
