Avtale om plastemballasje omsider på plass
For første gang er det KS Bedrift Avfall som har ivaretatt kommunenes interesser i disse forhandlingene, tidligere har forhandlingene med Grønt Punkt blitt ivaretatt av Avfall Norge. Direktør Svein Kamfjord i KS Bedrift Avfall sier til Kretsløpet at deres forhandlingsutvalg består av representanter fra de interkommunale avfallsselskapene SØIR, IVAR og BIR, pluss Trondheim og Oslo. I tillegg har forhandlingsdirektør Barbro Noss i KS Bedrift og Kamfjord deltatt i forhandlingene. Kamfjord legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å komme fram til en avtale, og at partene nå er enige om en felles gjennomgang av grunnlagsmaterialet før neste års forhandlinger. Han forteller at det også er oppnådd enighet med Norsirk, som er det andre godkjente returselskapet for emballasje.
Svein Kamfjord i KS Bedrift Avfall mener kommunene i lang tid har påtatt seg altfor store kostnader for fraksjoner som omfattes av produsentansvar.
– Det er kanskje ikke så rart at Grønt Punkt gjerne vil betale litt mindre for noe det blir stadig dyrere å bli kvitt?
– Vårt utgangspunkt er at disse godtgjørelsene har stått praktisk talt stille siden 2012, mens kostnadene til innsamling og sortering har steget kraftig. Emballasje omfattes av produsentansvar og vårt utgangspunkt er at dette skal sørge for kostnadsdekning til de som håndterer dette avfallet.
Kamfjord sier også at de gjerne vil ha en prinsipiell avklaring av hva produsentansvaret konkret skal omfatte, og at dette bør utredes juridisk. – Kommunene har i lang tid tatt en langt større del av kostnadene enn de burde. Det kan ikke fortsette slik, et for «billig» produsentansvar vil heller ikke gi næringslivet tilstrekkelig insitament til å gjøre emballasjen mer gjenvinnbar, sier Kamfjord.
I Grønt Punkt Norge sier leder for gjenvinningsavdelingen Svein Erik Rødvik at de er fornøyd med å få bedre tid på seg til en grundigere gjennomgang av systemet for grensedragning mot kommunene og godtgjørelse for arbeidet de utfører. – Skal vi nå gjenvinningsmålet innen 2025 må det gjøres endringer i systemet. Vi ønsker blant annet å gjøre «trappa» for Grønt Punkt-støtten (kg pr innb.) brattere, for at insitamentet til å samle inn mer plast pr innbygger skal bli større. Av samme grunn ønsker vi også å flytte mer midler over til ettersorteringsanleggene som får ut større volumer. Men årets forhandlinger med ny motpart kom seint i gang, og vi var nødt til å tilpasse kostnadene våre til et allerede vedtatt budsjett.
Svein Erik Rødvik i Grønt Punkt Norge vil gjerne flytte mer midler over til de som klarer å levere mest utsortert plast pr innbygger.
Da ligger det vel an til å øke vederlaget for plast fra neste årsskifte?
– Det må vi se på. Vi har hatt en økning på 40 % fra 2019 til i år og det er grenser for hva vi kan pålegge medlemmene. Som du vet er det konkurranse også om disse, det er ikke bare å doble vederlaget.
Rødvik sier avsetningen av husholdningsplast med nye avtaler nå er tilfredsstillende, men at det koster rundt 200 euro pr tonn å bli kvitt plasten, i tillegg kommer transport.
