Båtvrak skal ryddes også i fjellet

Miljødirektoratet betalte ut tilskudd til 13 000 båter i 2020. Det er 3 200 flere enn i 2019.

Norges Fjellstyresamband (NSF) har fått midler fra Handelens Miljøfond til kartlegging og fjerning av båtvrak ved fjell- og innlandsvann. Et forsøksprosjekt iverksettes i vår i Røyrvik i Trøndelag samt Lesja og Øyer i Innlandet.

 

Det har lenge vært fokusert på miljøproblemet utrangerte båter og i 2017 ble det innført en vrakpant på tusen kroner for levering av utrangerte fritidsbåter til godkjente mottak. I 2020 ble denne panten utbetalt til 13 000 båter, men opprydningen hittil har stort sett skjedd langs kysten.  Men NSF, som organiserer de 93 fjellstyrene her i landet, mener det også ligger tusenvis av båtvrak langs norske fjellvann. Og etter hvert som plasten eller glassfiberen forvitrer utgjør disse en forurensningsfare. – Mange har sett gamle båtvrak ved fjellvann. Plast, bunnstoff og glassfiber er giftstoffer i en sårbar natur. Fjellstyrene ønsker derfor å kartlegge omfanget av gamle båtvrak i fjellet. Videre ønsker vi å finne metoder for enklest mulig å hente dem ut, sier daglig leder i Norges Fjellstyresamband, Jan Borgnes.

Sentralt i dette arbeidet står en gammel kjenning i avfallsbransjen, nemlig Sveinar Kildal som nå er rådgiver og styreleder i selskapet Norscan Partners. Han har ledet lignende ryddeprosjekter i Oslofjorden, i Rogaland og på Nordmøre. – Sommeren 2021 hentet vi ut litt over 600 fritidsbåter bare fra indre og ytre Oslofjord. Dette utgjorde over 800 tonn plastavfall, sier Kildal.

Sveinar Kildal i rådgivningsselskapet Norscan Partners skal lede arbeidet med kartlegging og fjerning av båtvrak i tre områder. Blant disse er Øyer, der Kildal tidligere var rådmann.

Og nå står altså fjellet for tur: – Prosjektet med Fjellstyresambandet er spennende og viktig. Vi tror det er mange båtvrak og annen plast som ligger i fjellet. De første glassfiberbåtene ble fraktet inn i fjellområdene på 1960-tallet og en del av disse er sterkt preget av tidens tann – og nå klare for avfallsplassen, sier Kildal til Nationen.

Og prosjektet støttes altså av Handelens Miljøfond, i første omgang med 384 000 kroner til de tre pilotområdene. – Det er svært viktig å få startet innsamling av plastbåtvrak i innlandet. Karleggingen som nå blir gjort av tre fjellstyrer vil derfor ha stor overføringsverdi til andre regioner. Dette er en kjempeviktig jobb som vi er glade for å kunne støtte, men det er helt klart at systemet svikter når det finnes så mange utgåtte båter forlatt i norsk natur. Det haster å få på plass bedre løsninger for dette. sier Terje Eckhoff, prosjektforvalter i Handelens Miljøfond.

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE
}