Tommelen ned for deponi i Brevik
Utvalgsleder Ingrid R. Lorange snakket om sirkulærøkonomi og teknologiutvikling, utvalget ser for seg et vesentlig redusert deponibehov i framtida. Men denne reduksjonen vil ikke komme før etter 2025, og det vil alltid være behov for en viss deponikapasitet. Altså trengs det et nytt deponi etter Langøya, men det trenger altså ikke komme i Brevik, lokaliteten Miljødirektoratet klart anbefalte i 2016. – Forutsetningene er vesentlig endret siden da, ikke minst ved at Norcem har konkludert med videre utvinning av kalkstein, sa Lorange. Etablering der vil altså kreve at Staten går inn med en nasjonal regulering og det anbefaler utvalget ikke. Men det betyr likevel ikke at utvalget klart peker på det eneste alternativet som er utredet, nemlig Raudsand. I stedet dro Lorange fram to andre «reelle alternativer», det ene er Mulen i Odda, der Boliden idag deponerer farlig avfall fra sin sinkproduksjon i fjellhaller utsprengt til formålet. Det andre er Jordalsnuten i Aurland, der Gudvangen Stein har drevet uttak av anortositt i årtier, noe som har etterlatt bergrom og tunneler. – Vi kjenner også til at det arbeides med nok et alternativ, sa Lorange.
Hun snakket også om at Langøyas dominerende posisjon har fungert som en barriére mot nyetableringer, og viste til at man har kommet lengre med løsninger for gjenvinning av uorganisk farlig avfall både i Sverige, Danmark og Finland. Men utvalget mener det er skapt ny dynamikk i markedet nå som denne perioden går mot slutten. Dermed trenger ikke myndighetene bidra til valg og gjennomføring av et bestemt alternativ, men kan nøye seg med å sørge for rammebetingelsene. Her nevnte Lorange støtte til forskning og innovasjon, aktiv bruk av offentlige innkjøp og gjennomgang av regelverket.
Og av regelverksendringer mener utvalget at forbud mot deponering av enkelte fraksjoner kan være aktuelt, hvis det er varslet i god tid på forhånd. En forhåndsannonsert deponiavgift fra 2025 ble også nevnt, gjerne i kombinasjon med en fondsordning av samme type som SO2– og NOx-fondet.
Utvalget erkjenner at det vil bli noen år fra Langøya stopper mottaket (etter planen i 2022) til en alternativ deponiløsning er klar. Her sa Lorange at utvalget hadde gjennomgått regelverket nøye, og at Norge i en overgangsperiode både kan reservere seg imot import av farlig avfall og øke eksporten.
Rapporten som ble overlevert etter den raske gjennomgangen er på 120 sider og delt i tre. Den første delen er en grundig gjennomgang av mengder, typer og behandling av farlig avfall idag. Den andre delen beskriver målene, altså hvordan dette bør bli i en framtid som utvalget tror vil bli temmelig sirkulær. Og den tredje delen inneholder utvalgets vurderinger og anbefalinger av virkemidler for hvordan vi skal nå disse målene.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen takket for det grundige beslutningsgrunnlaget som er produsert på noen få måneder, og han mente utvalget har arbeidet mer enn man med rimelighet kan forvente.
Les mer om ekspertutvalgets rapport og reaksjonene på denne i Kretsløpets papirutgave nr 6. Rapporten kan lastes ned her.
