Mindre palmeolje ga høyere CO2-utslipp
De noe overraskende tallene for veitrafikken skyldes at det såkalte innblandingspåbudet for biodrivstoff ble kraftig overoppfylt i 2017. Siden biodrivstoff utover omsetningskravet er unntatt fra veibruksavgift (3,80 kroner pr liter diesel i 2017) var det lønnsomt å tilsette mer enn omsetningskravet på 8 %. Dermed var 16 % av veitrafikkens forbruk av fornybar opprinnelse i 2017, noe som tilsvarer 668 millioner liter. Ser vi på diesel isolert var tallet hele 19,4 %, noe som tilsvarer vel 593 millioner liter. Så godt som hele dette kvantumet ble importert og ifølge en presentasjon Miljødirektoratet har laget var nesten halvparten av kvantumet basert på palmeolje.
I 2018 falt forbruket av biodrivstoff kraftig, til 497 millioner liter, noe som helt og holdent skyldes at flere aktører, men ikke alle, sluttet å importere palmeolje. Andelen palmeolje i innblandingsvolumet falt fra 46 til 19 % og raps er nå det mest brukte råstoffet. Men fortsatt er 99 % av forbruket importert, og største leverandørland er stadig Indonesia (21 %), tett fulgt av USA (19 %).
På den positive siden kan noteres at forbruket av såkalt avansert biodrivstoff (basert på avfall og rester, ikke i konflikt med matproduksjon) økte fra 130 millioner liter i 2017 til 190 millioner liter i fjor. Her er brukt frityrolje og slakteavfall de viktigste kildene. Avansert biodrivstoff teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningspåbudet og dette bringer innblandingsandelen i 2018 opp fra 12,2 % (som er det reelle volumet) til det offisielle tallet 16,9 %. Kravet til innblanding for 2018 var 10 %.
Som noen har fått med seg har regjeringen foreslått å øke innblandingskravet til 20 % neste år, til gjengjeld vil det bli innført veibruksavgift på alt biodrivstoff. Det økonomiske insitamentet til å overoppfylle innblandingskravet vil dermed bli borte.
Les mer om biodrivstoff i Kretsløpets neste papirutgave nr 6-2019
