Her undertegnes en avtale verdt 3,3 milliarder

Olje- og energiminister Tord Aasland signerer her avtalen som sikrer statsstøtte til CCS-prosjektet. Fra venstre CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås, Celsio, konstituert administrerende direktør Knut Inderhaug, Celsio byråd for næring og eierskap Victoria Marie Evensen (Ap) og styreleder i Celsio Liv Monica Stubholt. Foto: Celsio/ Nyebilder

Saken har vært avklart en stund, men 29. juni undertegnet olje- og energiminister Tord Aasland avtalen som sikrer at fullskala CCS ved Klemetsrudanlegget kommer til å bli gjennomført. Med dette er anlegget fullfinansiert og sikret driftsstøtte fra staten ut 2036.

Selskapet som skal iverksette prosjektet bærer etter Fortums aksjesalg navnet Hafslund Oslo Celsio. Her vedtok styret 28. juni den endelige investeringsbeslutningen for realisering av karbonfangstprosjektet. Dermed kunne støtteavtalen med staten undertegnes dagen etter. Men om selskapet er nytt heter CCS-direktøren fortsatt Jannicke Gerner Bjerkås og det var hun som undertegnet avtalen. – Med dagens signering vil staten, Oslo kommune og Celsio sammen realisere verdens første karbonfangstanlegg på avfallsforbrenning. Oslo vil med dette kunne oppnå byens ambisiøse klimamål og demonstrere for Europas byer hvordan CO2-utslipp fra ansvarlig avfallshåndtering kan kuttes, uttalte hun stolt etter signeringen.

Til Kretsløpet sier hun at de formelle prosessene dermed kom på plass i løpet av første halvår, som planlagt. – Detaljprosjekteringen starter umiddelbart og selve byggearbeidene kommer i gang i løpet av august, kan hun fortelle. Anlegget som skal fange 400 000 tonn CO2 er dermed en realitet. Inkludert driftskostnader for de første ti årene vil prislappen bli 9,1 milliarder kroner.

Som tidligere omtalt vil Hafslund Oslo Celsio bidra med 3,9 milliarder, Oslo kommune med 2,1 milliarder og staten med resten, begrenset oppad til 3,3 milliarder kroner. – Det er de tre milliardene som Solbergregjeringen lovte under forutsetning av at resten kom fra andre kilder, i tillegg til de 300 millionene som kom i revidert budsjett for å sikre drift til 2036. Men dette siste beløpet kan bli mindre dersom høyere avgifter og dermed økt pris på CO2 reduserer behovet for driftsstøtte, sier Jannicke Gerner Bjerkås.

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE