EU-kommisjonen vil praktisere kravet om separat innsamling strengt
For å nå de vedtatte materialgjenvinningsmålene i sitt Waste Framework Directive har EU pålagt medlemslandene separat innsamling av flere avfallsfraksjoner, blant dem bioavfall og plast. Og i kommisjonens notat «Guidance for separate collection of municipal waste» framgår det at dette vil bli håndhevet strengt.
EU-kommisjonen opererer med en materialgjenvinningsandel for husholdningsavfall på 46 % i 2017 for de 28 medlemslandene samlet. Men det er stor strekk i laget, i bunn ligger Malta med 7 %, mens Tyskland topper med 68 %. Vårt naboland Sverige ligger akkurat på snittet, mens vi i Norge har hatt en fallende tendens de siste årene og ligger under 40%.
Som kjent skal denne andelen opp på 55 % innen 2025, 60% innen 2030 og 65 % innen 2035. For å få til dette kreves en rekke tiltak og EU-kommisjonen anbefaler både økonomiske insitamenter, nytt regelverk, mer informasjon og bedre praktisk tilrettelegging.
Men etter kommisjonens oppfatning er altså økt separat innsamling av ulike fraksjoner helt nødvendig for å nå målene. Og det framgår av notatet at det skal gode grunner til å få dispensasjon fra dette kravet, som skal tre i kraft fra årsskiftet 2023/24. Men dersom det kan dokumenteres at økt transport i tynt befolkede områder vil utgjøre en større miljøbelastning enn gevinsten ved økt gjenvinning, skal det likevel være mulig.
Kommisjonen er opptatt av at bioavfall må samles inn separat. Dette begrunnes ikke bare med ønske om økt materialgjenvinning av denne fraksjonen, men også med at den ved felles innsamling lett vil forurense og redusere kvaliteten på andre gjenvinnbare fraksjoner. Og det nevnes at byer som Parma i Italia og Graz i Østerrike får tak imellom 70 og 85% av bioavfallet gjennom separate henteordninger.
Plastavfallet har fortsatt stor oppmerksomhet, og som kjent er det utfordrende å få samlet inn denne fraksjonen fra husholdningene med en kvalitet som egner seg for materialgjenvinning. I EU-kommisjonens notat fremholdes kjemisk gjenvinning som en løsning. Da brytes plastmolekylene ned til enklere forbindelser som kan brukes som kan erstatte fossil gass og olje i produksjonen av ny plast.
Når det gjelder innsamlingssystemet vektlegger EU-kommisjonen at det må være enkelt. Her nevnes et eksempel fra København, der det har blitt samlet inn hardplast siden 2012. Ved også å tillatte myk plast/folie i samme beholder fra 2017 økte innsamlingen med 30%, selv om andelen myk plast bare var 10%. Et enklere budskap førte med andre ord til økt oppslutning.
EU-kommisjonens notat er forsynt med bokser som beskriver «gode eksempler». Blant disse er bossuget i Bergen, som kombinert med differensiering av avfallsgebyret etter hvor ofte man bruker det (Pay As You Throw), skal ha sørget for en økt innsamling av plast med 28% og en reduksjon av restavfallet med 8,4%. Vel har systemet kostet mye (127 millioner euro, ifølge notatet), men det har mange fordeler og vil spare kostnader i lang tid framover. Dessuten har avfallsgebyret bare økt med 10 euro pr innbygger, heter det i EU-kommisjonens rapport.
Mer om EU-kommisjonens synspunkter på separat innsamling i Kretsløpets neste papirutgave nr 4-2020. Og hele notatet kan du lese her.
