kretslopet-bladlogo-387-90

Henteordninger for glass og metall brer seg

Beholder med rosettDenne løsningen, med innkaståpning og låst lokk, er tatt i bruk for glass- og metallemballasje i VESAR der det er fellesløsninger. Dette har bedret kvaliteten på det innsamlede materiale betydelig.Rundt 20% av befolkningen har nå tilbud om henteordning for glass- og metallemballasje og andelen øker. Erfaringene så langt er at dette gir en klar økning i innsamlet volum og mindre glass og metall i restavfallet. Men andelen forurensning i fraksjonen øker også, spesielt der flere husstander har felles avfallsinnsamling.

Avfallsselskapet VESAR var tidlig ute med henteordning for denne fraksjonen, allerede i mai 2009 ble dette iverksatt i 10 av de 12 kommunene selskapet har ansvar for. På Avfall Norges gjenvinningsseminar i mars fortalte Kaia Ross Lind om erfaringene. – Vi startet med 30 liters innekurver som skulle settes ut på tømmedagen. Men ekstra utebeholder for glass- og metallemballasje kunne bestilles og vi erfarte raskt at det ville folk ha. Vi var faktisk oppe i 900 telefonhenvendelser om dette daglig en kort periode etter innføringen, og i dag har 75% av abonnentene utebeholder, fortalte hun.

Mer glass – og mer avfall

Mengdene innsamlet glass- og metallemballasje steg raskt, fra 14 til 20 kg pr innbygger og returgraden for fraksjonene økte fra 68 til 86%. Men også feilsorteringene økte, i 2013 var 16% av innholdet i glass/metalldunkene ting som ikke hørte hjemme der. En stor andel av dette var glass og metall som ikke er emballasje, men rundt 5% besto av annet avfall. Og der det var fellesløsninger for flere husholdninger var feilsorteringsandelen oppe i over 18%. Noe måtte gjøres!

Enkelt tiltak

Kaja Ross Lind, VesarKaia Ross Lind, kommunikasjonssjef i VESAR, kunne berette om stor tilfredshet med henteordningen for glass- og metallemballasje, men også om kvalitetsutfordringeDet ble dermed gjennomført et prøveprosjekt i utvalgte fellesløsninger, hvor lokkene i beholderne ble skiftet ut. Disse ble låst og forsynt med en såkalt rosett, det vil si en åpning på 160 mm. Den er altså stor nok til flasker og bokser, men det er ikke mulig å stappe inn hele poser, enten de inneholder glass- og metallemballasje eller andre ting. Dette ble gjennomført der det er fellesløsninger og andelen feilsortering sank til ca 8% og andelen glass- og metallemballasje som leveres emballert i pose gikk betraktelig ned.
På spørsmål om hva det koster å drifte en slik henteordning ble det opplyst at merkostnaden var beregnet til 22 kroner pr innbygger, altså i snitt en 50-lapp pr abonnent, men det betaler folk gjerne. – Hele 79% svarer at de er svært tilfreds med ordningen og like mange oppgir at de sorterer mer glass og metall med en henteordning, sa Kaia Ross Lind.

Stadig flere
Jacob Smith, direktør for innsamling og gjenvinning i Syklus, har naturligvis oversikten over hvordan innsamlingen av glass- og metallemballasje foregår i landet. Han kunne berette at rundt 20% av landets befolkning har tilbud om henting av denne fraksjonen i dag. – Men det er fattet vedtak som medfører at minst 27% og kanskje så mange som 40% vil ha dette tilbudet i løpet av 2018. Han presenterte flere tall som bekreftet at henting øker innsamlingsgraden og reduserer mengden glass i restavfallet. – I Oslo kaster hver innbygger ca 7 kg glassemballasje i restavfallet årlig, mens det tilsvarende tallet hos VESAR er 3,24 kg fortalte han.

Kostbar feilsortering
Men Smith var også svært opptatt av å få fram at kvaliteten på fraksjonen må opprettholdes om man skifter system. – Våre kunder tåler svært lite forurensning i ferdigglasset, av f.eks. metall og keramikk tåles bare noen få gram pr tonn. Og disse kvalitetskravene praktiseres ytterst strengt i perioder med mye glass i markedet – slik det er nå. Det er derfor helt essensielt for gjenvinningen at glasset er rent, sa Smith, som dessverre måtte meddele at de i tillegg til 75 000 tonn glass- og rundt 6000 tonn metallemballasje også får inn rundt 2700 tonn annet avfall til sitt anlegg på Onsøy.
Les mer i Kretsløpets papirutgave nr 2-2016