Nøling fra Bærum forsinker Kretsløp Follo
Bærum kommune har ennå ikke bestemt om de vil være med på Follo Ren sitt MBTanlegg i Vestby. Og siden Bærum har like mange innbyggere som hele Follo vil dette avgjøre hvor stort anlegg som skal bygges. – Men ikke om det skal bygges, sier prosjektleder Monica Iveland.
- Vi har vært jævla flinkeNår den nye stortingsmeldingen om avfallspolitikk legges fram, forhåpentligvis neste år, vil Thorbjørn Berntsens stortingsmelding 44, selve bibelen for den politikken som har blitt ført siden, ha fylt 20 år. Og Berntsen legger ikke skjul på sin stolthet og glede når han ser på effektene av den avfallspolitikken han var med på å utforme. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Norsk industri vil ha krav om forbehandling - og vurdering av kommunenes monopolI et nisiders innspill til stortingsmeldingen uttrykker Norsk Industri sin støtte til avfallshierarkiet og mener meldingen bør fokusere på økt ressursutnyttelse. Men det bør også vurderes å "myke opp" kommunenes monopol på innsamling og håndtering av husholdningsavfall, heter det i brevet, som er ført i pennen av bransjesjef Anders Nygaard. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Bossnettet gir miljøgevinstAt avfallsnettet som er under bygging i Bergen vil gi positive effekter på arbeidsmiljøet og på bybildet, i tillegg til reduserte innsamlingskostnader, er forholdsvis opplagt.Nå viser en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI)at et rørbasert innsamlingssystem også gir en betydelig miljøgevinst. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Fosfor - knapphetsressurs eller forurensnings-problem?På 70-tallet ble dens torstilte Mjøsaksjonen satt i verk for å redusere utslipp og avrenning av fosfor til Mjøsa og i 1990 ble fosfat forbudt i norske vaskemidler. I dag snakkes det om at fosformangel kan begrense verdens matproduksjon om få tiår, og tilbakeføring av dette grunnstoffet til jorda er et viktig argument for separat innsamling og behandling av matavfall. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Plastemballasjen fordeles på tre anleggDen felles anbudskonkurransen om behandling av plastemballasjen fra Sverige og Norge er nå avgjort. De rundt 45 000 tonnene skal fordeles på de to tyske aktørene Alba og Dela, og svenske Swerec. Kunnskap blir en lekDelikat i høstsola blinker det rare bygget ved siden av E6 ved Sarpsborg. En vindmølle surrer dovent i sterk kontrast til energinivået inne. Der løper begeistrede unger fra den ene fasiliteten til den andre i et toetasjes landskap med åpen løsning. I august åpnet det nye vitenskapssenteret for barn og unge, her skal man lege seg til naturvitenskaplig kunnskap og økologisk innsikt. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Er det vits i å sortere ut matavfallet?I forrige nummer av Kretsløpet vies biogass og utsortering av matavfall stor plass med fokus på anleggsproblemer og skepsis til utsortering av matavfall i regioner med egen forbrenningskapasitet. Redaktøren av Kretsløpet uttrykker i sin leder at det er bedre å fylle opp ledig kapasitet i forbrenningsanlegg enn å ta avfall "bort fra" disse for å produsere biogass. Dette mener Avfall Norge er feil fokus. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Materialgjennvinning av bildekk gir spredning av miljøgifterProdukter laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekk er fulle av miljøgifter. Det er merkelig at disse ukritisk spres i stort omfang på fotballbaner og lekeplasser. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Hva med kloroparafinerKlif slo i sommer fast at klorparafiner er farlig avfall. Disse stoffene er brukt som flammehemmere og mykgjørere i en rekke bygningsartikler, og “overtok”en del bruksområder etter utfasingen av PCB. Dessverre har det senere vist seg at disse stoffene også har en del av de samme miljøulempene. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
|
Ulike forventninger til stortingsmeldingenArbeidet med ny stortingsmelding om avfallspolitikken var tema på Avfall Norges høstmøte i november. Det avslørte i hvert fall at forventningene blant medlemmene og foreningens ulike arbeidsgrupper er ganske forskjellige. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
ÅRIM - en slank nykommerÅRIM – Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap – er landets yngste interkommunale renovasjonsselskap. Selskapet omfatter 12 kommuner med til sammen 97 000 innbyggere og så dagens lys høsten 2009, etter et heller langt svangerskap. Og daglig leder Øystein Solevåg og hans hittil bare tre medarbeidere er nå godt i gang med å viske ut kommunegrensene og harmonisere avfallsordningene i regionen. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Fortsatt stort matsvinnLite tyder på at det økte fokuset på kasting av mat har redusert omfanget. Men folk skjemmes i hvert fall. Bare en av fem svarer i spørreundersøkelser ja på spørsmålet om de har kastet mat siste uke. Gjennomgang av avfallet viser at fire av fem faktisk har gjort det. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Ecopro refinansieresPå en ekstraordinær generalforsamling 21. november vedtok eierne i Ecopro å tilføre 17,5 millioner for å redde bedriften, som etter drøye tre års drift har opparbeidet et underskudd på 43 millioner kroner. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
LOOP - Tiåring med sans for dramaStiftelsen LOOP ble etablert av 11 retur-selskaper rett før juli 2000, for å samkjøre disses informasjon om kildesortering og gjenvinning. Stifterne har ikke akkurat latt LOOP overta hele banen, men etter ti år, eller egentlig 11, har stiftelsen med LOOP Miljøskole og nettstedet sortere.no funnet en rolle alle ser ut til å innfinne seg med. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Bærekraftige kretsløp med biogassanleggI siste nummer av Kretsløpet (nr. 5) ble det vist til at miljøgevinsten ved biogassbehandling av matavfall var tvilsom. Både i leder og i artikkelen "Matavfall til besvær" ble forbrenning av matavfall forsvart som en bedre løsning økonomisk, mens det ble stilt spørsmål ved miljønytten av kildesortering og biogassanlegg. Vi bidrar mer enn gjerne til den diskusjonen. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Tall til besvær og rovdrift på arbeidereHR-direktør i Ragn-Sells, Torbjørn Eia, synes å ha problemer med å finne argumenter når han velger å debattere i forhold til en forvridd versjon av innlegget vårt i siste utgave av Kretsløpet. Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Etablerer hjelpeapparat for farlig avfallsbransjenFarlig avfallsområdet i Norge har en rekke styrker, men sannelig også noen skremmende svakheter. Det registrerer Norsk forening for farlig avfall (NFFA) under arbeidet med bransjeordningen”Topp kompetent” som lanseres overnyttår.
Les mer i papirutgaven nr 6 - 2011.
Nisjebedrift som vil vokseHelt siden etableringen i 1990 har Reknes as arbeidet med dataløsninger for farlig avfall og selskapet er her nærmest enerådende. Men de siste årene har sunnmøringene også satset mot resten av avfallsbransjen, og nå trengs flere hoder til programutvikling.
|
- Enda en runde for trondheimsavfallet?
- Portrett Ola Borten Moe
- Fortsatt tøft for forbrenningsanleggene
- Full fyr på Klemetsrud
- En uønsket attpåklatt
- Men på Hurum er det stans
- Enda mer optimistisk nå
- Mange utredningsoppdrag til Klif
- Stor oppslutning om strandryddedagen
- Oslos biogassanlegg reiser seg
- Store planer på Skogn
- Klimagevinst i Vestfold
- Kostbare investeringer, små inntekter
- Matavfall til besvær
- Hera Vekst ble dyrt for eierkommunene
- Fiasko i Nissedal
- NOHA vil etablere nytt deponi
- Mange må skjerpe seg
- Kongen på søppelhaugen
- MTB med optimal utnyttelse av resurssene
Leder 6/11
Betryggende prosess?
Mye bra kan sies om Miljøverndepartementets opplegg forutarbeidelse av en ny stortingsmelding om avfallspolitikken.
Fra første stund har departementet signalisert åpenhet og vilje tilsamspill med aktørene. Men en stortingsmelding skal selvsagt ikke være summen av aktørenes ønsker, departementet har behov for å få utredet sentrale spørsmål på selvstendig grunnlag. Derfor sendte departementet 20. september et brev til Klif, fagmyndigheten påområdet, med en smørbrødliste med spørsmål man ønsket utredet innenfor ulike korte tidsfrister, fra 1. desember i år til 1.april neste år. Dette er omtalt i forrige utgave av Kretsløpet.
Lista inneholdt en del temaer og spørsmål som Klif allerede arbeider med og kan besvare selv. Men Klif er et forvaltningsorgan, ikke et utredningsinstitutt, og hadde med de fristene som er gitt ikke annet å gjøre enn å sende en god del av Miljøvern departementets ønsker videre til konsulenter (se side 11). Det er selvsagt ikke noe galt i det, men slik reglene er krever ethvert oppdrag av noen størrelse offentlig anbudsutlysning. Dermed forsvinner ytterligere noen uker av den knapt tilmålte tida, det er vanskelig å skjønne at de temmelig omfattende temaene kan få noen grundig behandling i løpet av få uker, verken hos konsulentene eller hos Klif.
Kikker vi over til nabolandet – og det gjør jo denne bransjen ofte – finner vi en helt annen modell for politikkutformingen. Der settes det gjerne på en "utredare", en enkeltperson med tillit og integritet, som gjerne får et år på seg før utredningen skal presenteres, og som har anledning til å trekke veksler på aktuelle kompetansemiljøer etter behov. Og som syr det hele sammen tilet produkt som overleveres departementet.
Dette systemet har sikkert også sine svakheter. Men det alle her i landet etterlyser er altså "en helhetlig avfallspolitikk". Det virker dessverre ikke sannsynlig at dagens heseblesende og fragmenterte opplegg vil munne ut i det.
