Endelig avklaring for restavfallet i Trondheim
Den femte anbudsrunden om behandling av restavfallet fra husholdningene i Trondheim er nå i havn. En mer enn fire års prosess endte med at Statkraft Varme as (SVAS)
fikk kontrakten. Avfallet vil dermed gå til forbrenningsanlegget på Heimdal – slik det faktisk har gjort hele tiden.
Høyres grønne komet
Portrett Nicolai Astrup
Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup holdt foredrag med tittelen «Hva blir opposisjonens avfallspolitikk etter valget i 2013» på MEF Avfallsdagene nylig. – Med dagens
meningsmålinger er det kanskje noen andre som burde holdt det foredraget, startet han selvsikkert.
"Vestlandsopprør" i Avfall Norge
Avfallsselskapene på Vestlandet med BiR i spissen ønsker ikke at Avfall Norge skal drive næringspolitikk, men være en forening for alle aktører i bransjen, «som skal arbeide
for en rasjonell og effektiv avfallshåndtering». Dette er formuleringen i et forslag til vedtektsendring som er ført i pennen av BiRs direktør Steinar Nævdal.
Henrik Lystad tar over
Henrik Lystad ble konstituert som direktør i Avfall Norge fra midten av mars. Han lover å sørge for kontinuitet og fortsatt trykk både på faglige og næringspolitiske saker.
Britisk avfall vil stabilisere prisen
Kjetil Vikingstad, medeier og daglig leder i avfallsmegler Geminor, sto for eksport av rundt 500.000 tonn brennbart restavfall ifjor. Han tror denne trafikken vil fortsette, men at
engelsk deponiavfall kan sørge for full kapasitetsutnyttelse ved norske forbrenningsanlegg.
Mye mer byggavfall enn statistikken viser
Ifølge SSB ble det i 2010 generert drøye halvannen million tonn byggavfall. Eirik Wærner, leder for det såkalte NHP-nettverket, mener det reelle tallet ligger adskillig høyere. – 
Vi tror det genereres omtrent det dobbelte og tar vi med anleggsavfall fra tiltak som i dag ikke omfattes av statistikken er tallet trolig rundt fem millioner tonn årlig, sa han.
Men kommer avfallet dit det skal?
Randi Aamodt, næringspolitisk rådgiver i MEF, har spurt bygge- og riveentreprenørene i foreningen om håndteringen av byggavfall. Svarene, som ble presentert på MEF Avfallsdagene, var ikke spesielt oppløftende.
Utrolig at myndighetene lar det skure
Oddvar Steinsholt er prosjektsjef i selskapet PeWe Entreprenør, som har spesialisert seg på riveoppdrag. Han er rystet over myndighetenes manglende oppfølging av
BA-avfallshåndteringen.
Verden går neppe tom for råvarer
Økonomen John Høsteland, nå rådgiver i Guardian Corporate, serverte kanskje ikke det budskapet forsamlingen ville høre under sitt foredrag på MEF Avfallskonferansen. – 
Knapphet og høye priser fører alltid til at det settes inn ressurser på å finne mer og på økt produksjon. Dermed synker prisene igjen, sa han.
Fortsatt store resurser i Oslos restavfall
Kildesorteringen i Oslo er nå på det nærmeste ferdig rullet ut og resultatene overvåkes flittig. Men tallmaterialet som overingeniør Jan Håkon Killerud i Renovasjonsetaten 
presenterte på Avfall Norges gjenvinningsseminar i februar viste at det fortsatt er mye gjenvinnbart å finne i restavfallet. Men det går i hvert fall rett vei.
Nødvendig bråk med brøk?
Tord Tjeldflaat i IVAR mener Grønt Punkt og Klif oppgir alt for lav mengde plastemballasje fra norske husholdninger, ref. Kretsløpet 4:2011. 
Det bygger på en enkel vurdering av utvalgte plukkanalyser, kanskje litt for enkel.
Vi trenger nye mål for avfallshåndteringen
Avfallshierarkiet som overordnet prinsipp for avfallshåndteringen er styrket i EUs rammedirektiv og vil bli diskutert i Miljøverndepartementets avfallsstrategi.
Ett av de overordnede miljømålene avfallspolitikken er å frakoble økonomisk vekst og vekst i avfallsmengden. Jeg mener at begge mål må ut av den operative avfallspolitikken, sier Håkon Jentoft fra Avfall Norge AS.
Regler mot kryssubsidiering forskriftsfestes
I et ESA-vedtak fra 27. februar heter det at Norge må endre reglene for beregning av avfallsgebyr for å sikre at finansieringen av de offentlig eide avfallsselskapene ikke er i 
strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. Men allerede før jul foreslo Klif å forskriftsfeste regler for hvordan gebyret skulle fastsettes, nå ber MD om en ny vurdering i tråd med ESA’s vedtak.
Forskningsrådet vil ha avfall på dagsorden
Forskningsrådet arbeider med å utvikle et nytt grunnlag for en forsterket og samordnet innsats på miljøforskning. Forurensninger, forbruk ogavfall er et av fire temaområder
innen denne satsingen som har fått navnet NYMILJØ.
Økende interesse for avfall i rør
Det er økende interesse rundt om i landet for rørbasert transport av avfall. De største byene satser i stadig større grad på nedgravde systemer for oppsamling og transport av
avfall i sine renovasjonsplaner. Klif vurderer nå spørsmålet om tilknytningsplikt der slike systemer blir etablert.
Avfallskonferansen 2013: Ny politikk eller ny giv?
Avfallskonferansen 2013 går av stabelen i Ålesund 4.-6. juni. Konferansens tittel viser til Avfall Norges hovedfokus det siste året – intenst arbeid for å påvirke planene som vil
sette standarden for avfallspolitikken de neste 10 årene. Lytter politikerne til Avfall Norge eller er det «business as usual»?
Nytt liv for gamle mobiler
Er det mulig å tjene penger på å spare miljøet? Svaret ble ja da gründeren Gulbrand Øverbye (28) fant 7-8 mobiltelefoner i skuffer og skap hjemme hos foreldrene i Oslo. 
I dag tar firmaet Pant Mobilen.no imot brukte telefoner fra hele landet.
Les mer i papirutgaven nr 2 - 2013
Ildsjel for kildesortering og gjenvinning
Hadeland og Ringerike avfallsselskap (HRA) rundet nylig 20 år og like lenge har Amund Bø vært leder for selskapet. Han har markert seg som en konsekvent forkjemper for kildesortering og materialgjenvinning, og håper snart å kunne kjøre bil drevet av biogass produsert på Trollmyra.
Full seier for Ruteretur – PCB Sanering anker
Uenigheten mellom PCB Sanering og Ruteretur om hvordan produsentansvarsordningen for PCB-vinduer skal praktiseres var temaet i en rettssak i Oslo tingrett i januar.
Den endte med at Ruteretur vant saken, bare PCB-holdige ruter omfattes av produsentansvaret, ikke alle isolerglassruter produsert i «PCB-perioden».
Flere artikler …
- Håkon Jentoft fra Avfall Norge til Oslo Ren
- Import av avfall – eksport av kompetanse
- Mye blir til brensel
- Norsk Gjenvinning utvider i Molde
- Gode resultater, men fortsatt stort informasjonsbehov
- Alle batterier skal samles inn – og genvinnes
- Romerike biogassanlegg klart til oppstart
- Svensk biogass blir til drivstoff
- Mindre matavfall utsorteres fra næringslivet
- Stoppet vogntog med blanke dekk
- Endret selvkostberegning ga økt behandlingspris
- Egenregi og enerett – om offentlig samarbeid på avfallsområdet
- Offentlige investeringer sikrer privat konkurranse
- Forretningshemmeligheter trenger beskyttelse
- End of Waste kriterier - viktige for gjenvinningsindustrien
- Bør noe farlig avfall behandles på kommunale mottak?
- Avfallsstrategi uten overraskelser
- Skal omskape avfall til avkastning
- Forbrenningsanleggene har nok avfall neste år
- Bruk av avfallsresurser
Leder 6/12
Fikk pessimistene rett?
Reglene for håndteringen av bygg- og riveavfall ble fra 2010 tatt ut av Forurensningsloven og lagt inn under Plan- og bygningsloven. En prinsipielt helt riktig endring, det er bra for aktørene i bransjen å kunne forholde seg til et regelverk og en myndighet. Men samtidig ble kravene om at det skulle foreligge avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse før igangsetting av tiltaket fjernet. Det manglet ikke på advarende røster, men Statens bygningstekniske etat fastholdt at det ikke er naturlig å ha den slags forhåndsgodkjenning for avfall, så lenge det ikke finnes tilsvarende regler for andre områder innen bygghåndteringen. Etter de nye reglene kan kommunen etterspørre avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport ved tilsyn. Problemet er bare at dette så godt som aldri skjer (se side 18). Med noen få hederlige unntak – blant dem Oslo – har ikke kommunene kompetanse, kapasitet eller rett og slett lyst til å følge opp dette regelverket. Dermed er det fortsatt fritt fram for aktører som tyr til kreative løsninger for håndteringen av BA-avfall. Mange entreprenører sier de stadig opplever å bli underbydd av såkalt useriøse aktører. Det er selvsagt betydelig lettere å svare det i en spørreundersøkelse enn å avlevere håndfaste bevis. Men spesielt for tyngre masser virker det sannsynlig at betydelige mengder havner utenfor godkjente mottak.
Men entreprenørene kan ikke få skylda alene. I tillegg til at regelverket ikke blir fulgt opp har det blitt stadig dyrere og merkomplisert å følge det. Det må for eksempel etableres klarere regler og flere mottak for lett forurenset betong. Når dette enten må mellomlagres i det uendelige eller kjøres mange mil til godkjent mottak er det ikke å
undres over at massene forsvinner i stedet. Det må ikke stride mot alminnelig folkevett å følge regelverket og det bør heller ikke være uforholdsmessig dyrt. Når reglene i tillegg heller ikke håndheves ved kontroller og tilsyn vil lovlydige aktører etter hvert føle at de får et idiotstempel i panna.
Byggebransjen har gjennom sine Nasjonale handlingsplaner vist initiativ for miljøforbedring og vilje til ansvar. Da bør i hvert fall ikkemyndighetene legge kjelker i veien for dette arbeidet. Haugevis med høringsuttalelser advarte mot å fjerne kravet til avfallsplan før igangsetting, uten at det hjalp. Det bør nå være ettertrykkelig bevist fra flere bransjer at det såkalte egenkontrollsystemet har sine klare begrensninger. Om ikke tilsynsfrekvensen økes eller det innføres en tredjepartskontroll er vi redd det fortsatt vil være mye rivningsavfall som ikke finner veien til godkjente mottak. Men det er kanskje ikke et stort nok miljøproblem til at det vil bli prioritert?
